Foto; Wenche Spjelkavik Klara Jensen gjør seg klar til reisa ned til Fauske, og får hjelp av Lena Hanssen og Tove Wensell.

- Endelig! Nå har vi levd i unntakstilstand i mange uker, så det er faktisk en lettelse at flyttingen kommer i gang. Det sier Klara Jensen, som i dag ble tvunget til å forlate sitt hjem på Sagatun. Sulisavisa var tilstede da senger og personlige ting ble lastet opp på lastebil, og beboerne kledte på seg for å dra hjemmefra. - Jeg håper vi ikke skal leve like lenge i uvisshet om når vi får komme hjem igjen, sier Klara. Mange av pleiepersonalet kommer bort og gir en klem, og lover å komme på besøk på Fauske. Noen fra personalet skal til andre avdelinger på Fauske helsetun, mens noen blir uten jobb. - Det er litt spesielt at jeg nettopp har fått fagbrev som helsearbeider, og så mister jeg jobben, sier Lena Hanssen. Hun skal over til hotelljobb, i første omgang. Stemninga på et "ribbet" Sagatun har alt for lenge vært preget av uro og uvisshet. Nå gjenstår det å se hva politikerne, som har lovet at Sagatun skal renoveres, får til!

Foto; Kjell L. Olsen Smeltehytta er borte.

Fredag 5/10, klokken halv fire om ettermiddagen, falt smeltehytta. Det er firmaet Østbø AS som har hatt arbeidet med rivingen, men smeltehytta har ytt større motstand enn firmaet hadde regnet med. Mandag ble alle bæresøylene sprengt av med dynamitt, men hytta sto. Så ble kraftige stålvaiere festet til røstveggen, og store maskiner trakk med all sin kraft for å få hytta til å gå over ende. Først etter flere dagers iherdig innsats måtte den gamle kjempen gi etter for overmakta. Nå er et markant landemerke borte, et landemerke som de siste ti år bar mer og mer preg av å være et utskjemme. Vi må vel si at tiden var overmoden for sanering. Den 64 meter høye pipa ble sprengt ned den 3. februar i 1990.
Den første smeltehytta i Sulitjelma ble oppført i Fagerli i 1894. Etter å ha produsert skjærstein (halvfabrikata) i to år, kunne smeltehytta levere kobber fra 1897. Bygget var oppført i trematerialer og ble i 1898, nær sagt uunngåelig, et offer for flammenes rov. En ny smeltehytte i stein ble oppført på tuftene av den gamle, mens produksjonen samtidig gikk.
Krisen etter første verdenskrig rammet Sulitjelma med full tyngde i 1919 og praktisk talt hele virksomheten stanset. Sakte men sikkert kom hjulene i gang igjen, men ikke smeltehytta i Fagerli. Den kom aldri i drift igjen og ligger ved gruvemuseet i dag som et minne fra verkets første tid.
Først i 1929 ble det atter produsert kopper i Sulitjelma, nå i en helt ny og moderne smeltehytte, oppført i teglstein på Sandnes. Mange eldre husker denne bygningen, med årstallet 1929 murt inn i gavlveggen. Fra 1970 ble smeltehytta betydelig modernisert. Det ble investert i ny ovn og nye konvertorer. Den gamle teglsteinsbygningen ble i 1974 revet og erstattet av en større bygning i stål og bølgeblikk, utvidet både i høyden og i lengden. Koppersmeltingen stanset for godt i februar i 1987. Etter den tid ble smeltehytta brukt til produksjon av blåsesand, denne virksomheten gikk konkurs i 2004. De siste åtte år har bygningen vært herjet av vær og vind, og utgjort en reell fare for sine omgivelser.

Konfirmantene som "sto for presten" i 1962 møttes i sommer i Sulitjelma for å feire femtiårsjubileet. En av jubilantene, Greta Tvedt, har skrvet et leserbrev. Det kan leses ved å klikke her.

Foto; Kjell L. Olsen Demonstrasjonstoget med faner, flagg og musikk.

De fleste steder i landet har etter hvert sløyfet den tradisjonelle førstemaimarkeringen med demonstrasjonstog og taler. Mange har nok med å tenke på seg og sitt og mener dagen har utspilt sin rolle. Men slik er det ikke i Sulitjelma. Her markeres dagen slik det har blitt gjort helt siden 1907. Og folk fra distriktet velger å dra til Sulis og delta i markeringen. Selv om de fleste i Norge dag har det godt, er det fortsatt mange grunner til å vise solidaritet. Dagens hovedtaler, arbeiderpartiets sekretær, Raymond Johansen, viste til en verden i sterk endring. Mens Norge har den laveste arbeidsløsheten noen sinne, står en stor del av Europas ungdom utenfor arbeidsmarkedet. Han pekte på høyreradikale strømninger på frammarsj i Europa. Stor arbeidsløshet og høyreradikale ideer har tidligere vist seg å være en livsfarlig miks. Johansen manet hver og en av oss til å ikke å godta og tolerere, men tydelig konfrontere når vi møter slike holdninger.
Per Gunnar Skotåm holdt appell og viste til at det ikke var et motsetningsforhold mellom det å kreve rensing av utslipp fra gruvene og ønske om ny gruvedrift. Han viste videre til at ideen om at Langvatnet var et deponi, ikke stemte. Vannet var underlagt de samme bestemmelsene som alle andre ferskvann. Skotåm pekte videre på at søknader om gruvedrift mange steder blir møtt med sterk lokal motstand og ba arbeiderpartiets sekretær og andre med innflytelse om å formidle til næringsministeren at det lokalt er full tilslutning til ønske om ny gruvedrift i Sulitjelma.
Om formiddagen hadde Bodø-oktetten konsert med gamle arbeidersanger. - Helt fantastisk, imponerende flott, var de samstemte kommentarene fra en nesten fullsatt kinosal etter konserten.

Se film av førstemaitoget.

Trekningslite for lotteriet kan sees her.

Foto; Per-Ludvig Mosti Kim Lund og Ivan Kvam tok henholdsvis 1. og 2. plass i klassen for 800 ccm.

På lørdag ble det arrangert scootercross i alpinbakken i Daja. 27 scootere i tre forskjellige klasser stillte til start. Løypa gikk i "tour de ski" stil opp bakken med noen innlagte hopp underveis. Med hjelp fra Norsk Motorklubb i Bardu kunne Sulitjelma Fjellandsby arrangere scootercoss for første gang i Sulitjema. Det ble kjørt i tre klasser, 600 ccm, 800 ccm og åpen klasse. Det var mange ungdommer fra Sulitjelma som deltok og ga tilbakemelding på at dette var kjempeartig og spennende. Publikum så også ut til å kose seg, til tross for litt regn og sludd før pausen. Sulisungdommen gjorde det bra resultatmessig også, to førsteplasser.

Resultater:

Se video fra finalen i 800 ccm mellom Kim Lund og Ivan Kvam, begge fra Sulitjelma

Foto; Kjell L. Olsen Midtibrakka på Sandneshaugen er et av flere hus som står for fall.

Da det kommunale planutvalget hadde møte 15. februar etterlyste Linn Normann Godtfredsen (AP) hva kommunen har gjort i forbindelse med Coop-villaen, branntomta etter gammelposthuset i Furulund og Midtibrakka på Sandneshaugen. Administrasjonen svarte at prosessen mot et rivingspålegg for Coop-villaen ikke var startet, men det ble lovet at dette skal igangsettes. Når det gjelder branntomta etter gammelposthuset i Furulund er forsikringssaken nettopp avsluttet og man forventer at opprydding kommer i gang. Kommunen har kontaktet eier av Midtibrakka på Sandneshaugen, som har lovet å rydde opp. Rådmannen sier at eieren skal gis en ny, kort frist til å rive bygget. Kort oppsummert; ikke noe er gjort.
Mange er fortvilet over kommunal sendrektighet og mangel på initiativ og handlekraft i denne saken. Spesielt Coop-villaen, men også Midtibrakka og andre bygninger har dukket opp på sakskartet fra tid til annen gjennom mange år. Nærmiljøutvalget tok opp saken i 2007 og i 2010 var planutvalget på befaring. Rådmanenn uttalte da til Saltenposten at kommunen anså boligen på Sandneshaugen å være et problem for både miljø og omgivelser og at Coopvillaen var et bygg kommunen også skulle ta tak i. Det kunne også dukke opp flere, men det måtte de ta det litt etter hvert. Eieren av Midtibrakka ble tilskrevet, men siden har altså ingen ting skjedd. I januar 2011 ba planutvalget om status i saken og fikk til svar at huseieren ba om litt mer tid, men at han skulle gjøre noe med saken. - Vi følger ham opp, var den betryggende meldingen fra administrasjonen.
Politikerne presser på og administrasjonen vrir seg unna. Man kan spørre seg om dette skyldes frykten for egne "svin på skogen". Kommunen er som kjent eier av knuseriet, råmalmsiloen, flotasjonen, kissiloen og rødkontoret - alle bygninger der forfallet har kommet langt.

Se flere bilder.

Se Fauske kommunes egen informasjon.

I Sulitjelma er det 81 barn under 16 år, av disse bor 40% i Bursi.
Det er 200 personer som er 60 år eller mer. Mens denne gruppen utgjør 21% av Norges beflokning utgjør den 33% av innbyggertallet i Sulitjelma. 47 sulisværinger fyller 80 år eller mer.

Det poengteres ofte fra kommunepolitikerne at det er metallforurensningen av vassdraget fra utløpet av Langvatnet og ned mot fjorden, som bekymrer. Vi kan legge til at det finnes mye annen forurensning i Sulitjelma, som burde bekymre den politiske ledelse. Blant annet slippes den kommunale kloakken urenset ut i Langvatnet (og vassdraget). Mer alvorlig er alt som ligger skjult i fyllinga på industriområdet "Øyra". I sin tid ble 25 oljefat med PCB-olje fra bedriftens mange transformatorer gravd ned på industriområdet. Fauske kommune ved miljøvernleder ble tipset for minst ti år siden, også lokaliseringen av det nedgravde ble varslet. Ingen ting ble gjort. Om denne og mange andre nedgravinger nå ligger å lekker ut i Langvatnet og "vassdraget", vet ingen. PCB blir ikke målt, bare metallinneholdet i utløpet av Langvatn. Dette er Fauske kommunes ansvar å ha kontroll på.

Bergvesenet har ansvaret for gruvevannet. Det renner dobbelt så mye vann ut av gruvene nå enn det gjorde i 2010. Hvorfor vet de ikke, og bergvesenet har heller ikke planer om å finne det ut. Kobberinnholdet i gruvevannet er stigende, mens Ph'en er fallende, og ligger under 3. Jo surere vannet er, jo mere jernslam/oker felles ut. Dette slammet dekker nå store deler av utløpet fra Gikenelva.

Gruvevannet står i dag ca 60 meter oppe i fjellsiden bak bebyggelsen, og flere steder sildrer gruvevannet ut av skiferhamrene. Hvilke konsekvenser dette har, kan ingen sikkert si, men frostsprenging og utfelling av oker i bomiljøene har folk allerede erfart fra da Mons Petter-gruva var fylt til topps. At ingen i bergvesenet har sett det fornuftige i å samle gruvevannet for utløp på Langvassnivå ved Seksa-stollen, er det mange som forundres over.

I forbindelse med gruvestengingen ble det brukt millioner av kroner på å mure igjen gruveåpninger med lecablokker. Snart 20 år etter er det knapt spor av lecakuler i stollåpningene. Så var det altså ikke så viktig å stenge disse likevel, og det er de fleste i Sulis enige i.
Derimot står de store industribyggene etter gruvedriften for rov og ran, råmalmsiloen kaster ytterkledningen lengre enn sin skygge i østavinden. Flotasjonsbygget er så dårlig sikret at barn med enkelhet tar seg inn. Knuseriet står med sine knuste ruter og griner mot omgivelsene. Fauske kommune fikk i sin tid 11 millioner kr mot at de overtok eierskapet til disse bygningene. Hva vil politikerne gjøre med byggene i fremtiden?

Når og hvis politikerne i Fauske får på plass de krav som skal til for å få i gang ny gruvedrift i Sulitjelma, håper vi de også tar inn over seg at de innerste delene av Langvatnet i løpet av kort tid vil fremstå som en sandørken. Vi som husker alt arbeidet med å fordele avgangen fra flotasjonen ute i vatnet, vet også at det under vann er et gigantisk deponi av metallholdig gråberg og slagg. Det er ikke så mange literne som dekker over i de verste områdene i Langvatnet. Hva mener politikerne om det? Det er altså flere problem i vente, enn forurensning av vassdraget ned mot Fauske.

Vi forstår likevel at politikerne frykter at forurenset vann kan "komme i bevegelse", som avisene skriver om. Saken er at en stor hammer på nordsiden av Øvrevatn viser tegn til sprekkdannelse og man frykter at denne skal rase ut og skape en tsunami nedover mot fjorden. Som kjent er Øvrevatn en av Norges dypeste innsjøer, og 10 meter ned i vannskiktet kan ingen levende organismer være. Det er her hele metallforurensningen fra Sulis ligger, sammen med amoniakkholdig vann. Som vi forstår har politikerne ingen mangel på problemstillinger og tema de kan ta opp med statssekretæren når hun kommer til Sulitjelma. Hvis de da klarer å fokusere på mer enn vassdraget og ny gruvedrift.

IL MALM

Resultatliste

Sulitjelma hytteforening

Avholder årsmøte

Skihytta
28.mars (skjærtorsdag)
kl 17.00

Vanlige årsmøtesaker

Umiddelbart etter årsmøtet arrangeres medlemsmøte.

Se hytteforeningens nettsider

Trekkfuglene

Når ankommer de Sulitjelma?

Ny bok i salg

Selges hos;
Fauske Bokhandel

Bestilles hos;
Sulitjelma Historielag

Fotoalbum fra Sulitjelma

Vardetoppen

Sommerfugler i Sulitjelma

Sulitjelma hytteforening

Rettelser til
Suliskalenderen

ETTERLYSNING

Hvem er dette?