Det andre spørsmålet folk stiller seg er hvem som varslet beboerne i Sandnes 39? I følge pålitelige kilder var det den siktede mannen selv som varslet den nærmeste naboen, som igjen varslet videre. Hvis personell, enten det er fra psykiatrien eller politiet i Bodø, skal kjøre fra Bodø til Sulitjelma for å avklare en sak, tar det minst 1,5 time. Som politiet selv har forklart til avisene så var brannen et faktum før de nådde frem. En slik situasjonen kan ikke folk i distriktet leve med. Alle i Sulitjelma priser seg lykkelig over at det ikke gikk liv tapt i brannen. Men konsekvensene for familiene som bodde i huset er likevel dramatisk. De fleste mistet alt de eide og små barn har fått et juleminne de burde vært foruten.

Kunne ting vært gjort annerledes, så er etterpåklokskap en bra sak. Vi håper de rette innstanser tar dette inn over seg når de omsider får tid til å etterforske brannen. Et siste ønske for fremtiden til slutt. Måtte lokalsamfunnet slippe å ha nok en brannruin liggende urørt i bomiljøet. Det er nå ett år og tre måneder siden "gammelposthuset" brant ned i Furulund, og rydding gjenstår ennå.

.	Statssekretær Rikke Lind er bedt om å komme til Sulitjelma på befaring

Les artikkelen om "gruvedriftens dilemma" på NIVAs nettsider.

lise@newson.no
Tlf. 907 25 107

Foto; Wenche Spjelkavik Jan Hugaas og Jan Mattson har endelig fått "Festus" (til venstre) og "Sorjus" på skinner. Det siste loket er det eldste, antakelig mer en 70 år gammelt.

Sist uke fikk fem gamle gruvelok endelig komme ut i frisk luft, etter mange lange år i surt gruvemiljø. Jan Hugaas, Jan Mattson og Trond Helland har stått for arbeidet med å få løs rustne bremser og dra lokene ut til knuseren fra oppholdsstedet nesten en kilometer inn i Grunnstollen.
- Når vi først fikk løsnet bremsene, så rullet hjulene så lett som bare det, sier gjengen og roser de som hadde vedlikeholdet da gruva var i drift.
Sist fredag gikk siste etappe fra knuseren og ut i dagen, der Jan Hugaas og Jan Mattson fikk satt lokene på skinner ute på gruvetippen. Av de fem lokene er det tre elektriske som har navnene "Flipper", "Festus" og "Sorjus". De to diesellokene er "Nødfaring" (brukt på -233) og "Åge". Ei gammel vogn fra Ankerløkkens Mek. Verksted er også kommet på skinner, samt "Lotte", som har stått alene på gruvetippen i mange år.
Besøksgruva har i sommer hatt to av sine tre driftslok til full overhaling hos Acustus AS i Sørfold. Det første 3-tonns Levahn-loket er allerede kommet tilbake og i drift, mens det såkalte "Bertnes-loket" er ventet til gruva denne uka. Begge disse lokene kom til Sulitjelma Gruber i 1967, og 44-åringene ventes å bli i topp stand til vintersesongen i besøksgruva. Bare den to år eldre "Kari" gjenstår for full restaurering til våren. Av andre ting som er brakt ut i frisk luft kan nevnes deler av borekrona fra fullprofilboringen av Robbins sjakt.

Se flere bilder.

I det nye kommunestyret har den sosialistiske siden 57 prosent av kommunens velgere bak seg. Dette skulle tilsi sosialistisk styre de neste fire årene, men slik er ikke automatikk i Fauske. Det knytter seg stor spenning til hvem som skal samarbeide i det nye kommunestyret. Arbeiderpartiet har før valget ymtet om et mulig samarbeid med Høyre. Det er de "uoverstigelige" personkonfliktene mellom AP og Felleslista som vedlikeholdes. Dermed kan AP hjelpe frem valgets taper, Høyre, til tross for sosialistisk valgseier.

Foto; Wenche Spjelkavik Mellomtrinnet på Sulitjelma Skole på omvisning i valglokalet, og får se valg i praksis. Espen Setså (i bakgrunnen) forklarer hvordan stemmegivingen foregår.

I forbindelse med innsamlingen har Østbø utarbeidet følgende informasjon;

• Om kampanjen
• Hvilket avfall kan leveres

Foto; Kjell L. Olsen Ingeniørgeolog Harald Rostad la fram rapporten som kartlegger skredfaren i Sulitjelma.

Rundt femti sulisværinger hadde møtt fram for å få informasjon om skredfaren i Sulitjelma. Det var en av forfatterne bak den nye rapporten, ingeniørgeolog Harald Rostad, som la fram resultatet av arbeidene som han selv og geolog Arne Sivertsen har utført for Fauske kommune. Rapporten viser at deler av bebyggelsen ligger innenfor det som betegnes som rød sone, med høy risiko for steinsprang. I rapporten foreslår forfatterne at kommunen krever utredning av skredfaren ved all framtidig nybygging i Sulitjelma. Nybygging innefor rød sone vil under ingen omstendighet bli tillatt. Det vil si at om et hus innenfor rød sone brenner, vil det ikke bli tillatt å bygge opp huset på den samme tomten.
Rostad åpnet møtet med å påpeke at skredfaren ikke er større nå enn den har vært tidligere. Han avsluttet med å berømmet Fauske kommune, som hadde vært sitt ansvar bevist og sørget for å få utført skredrapporten. Fauske kommune er i så måte bedre enn 99% av kommunenen i landet. Ordfører Odd Henriksen var fornøyd med at kommunen hadde kommet fort i gang med å kartlegge, men trodde det ville ta mange år før man ble ferdige med å planlegge hvor og hvordan man skal gå igang med sikring. Også senioringeniør Håkon Pedersen fra NVE region nord orienterte om skred og flomsikring, og ansvarsforhold. Fra salen ble det stilt spørsmål om spesielle fjellområder der lokalkjente mener det er sprekker som utvider seg. Harald Rostad sa de var villige til å foreslå oppsetting av enkle måleinnretninger, slik at folk selv kan følge med. Han var også villig å komme på nye befaringer i områder som ikke var tatt med i planen, blant annet på "Inner-Sandnes". Det kom også spørsmål om hvordan oppsamling av vann inne i fjell ved gruvestenging kunne påvirke rasfare, men dette fikk man ikke noe klart svar på.

Rettelser til
Suliskalenderen

Fotoalbum fra Sulitjelma

Sommerfugler i Sulitjelma

Barneboka
"I Gruva"
av Wenche Spjelkavik

I salg nå

Trekkfuglene

Når ankommer de Sulitjelma?

Sulitjelma hytteforening

Resultatliste