I 1928 reiste en ennå ikke fylt 18 år gammel jente hele veien fra Sulitjelma til Stockholm, til familien Lund. Der var en baby i vente, som hun skulle være behjelpelig med å passe. Sulisjenta het Asbjørg Strømhaug, og hun ble værende som et kjært familiemedlem, kalt "Assa", i hele tre år.

Etter det traff hun en kjekk, svensk bygningsmann som hun giftet seg med og fikk en sønn - og ble boende i Stockholmstraktene resten av sitt liv.

Men historien ender ikke der. Av forskjellige årsaker - bl.a. at familien Lund flyttet tilbake til Norge - var det ingen kontakt i en del år, inntil den, gjennom flere tilfeldigheter, ble gjenopprettet for ca. 10 år siden. I denne tiden har telefonsamtalene mellom Stockholm og Norge vært hyppige og festlige og givende!

Siden jeg var babyen hun den gang passet, har jeg ofte vært den heldige mottaker av samtalene - og hvilket oppkomme Assa var! Hun kunne synge hele revysanger fra datidens Sulitjelma over telefonen, og sitere dikt og fortelle anekdoter og si frem regler.

Hun kunne aldri slutte med å berømme skolen som var ny den gang og som hadde kaldt og varmt vann i springen, og sentralfyr, og der hun sugde til seg verdifull og aldri glemt lærdom.

Nå snakket hun perfekt og uforfalsket svensk, men kunne slå over i Sulisdialekt når historien hun fortalte, krevde det. Og alltid var hun levende opptatt av og spurte etter hvordan det gikk med hver enkelt av oss.

I mai 2010 fylte Assa 100 år, og var like klinkende klar i hodet og i stemmen som før. I år fylte hun 101 år. Da hadde sykdom innhentet henne og hun døde stille 6. juni. Vi hadde snakket sammen bare noen få uker før. Da visste hun hvor hen det bar, og tok det like rolig og nøkternt som hun hadde levd.

Mine søstre og jeg er så glad og takknemlig for å ha hatt det privilegium å kjenne en så unik personlighet som Assa. Som en venn i Sulitjelma nylig uttrykte det: Nå er Assa blitt til en stjerne som skal lyse over Saulo.

Lillan Lund Engebretsen