| |
Stedet Jakobsbakken
KLIMA
Klimaet på Bakken var nord- norsk høyfjellsklima.
Som nevnt lå Bakken ca 600 meter over havet, det vil si rett
over skoggrensen. Bjørkeskogen endte i lia rett nedenfor
husene. Fraværet av skog gjorde utsikten fri og fin på
Bakken.
Som nevnt ovenfor, lå Bakken så langt fra industriutslippene
i Sulis at disse ikke fikk noen ødeleggende virkning på
plantelivet, som bestod av lyng og andre høyfjellsplanter.
Klimatisk hadde plasseringen i høyfjellet sine ulemper. Stedet
ble sterkt utsatt for vær og vind, særlig åpnet
terrenget for at "nordvesten" fikk godt tak. Gjennomsnittstemperaturen
i norske høyfjell er lav og gir ofte sure somrer og lange
vintrer. Snøen lå gjerne fra oktober til langt ut i
juni, enkelte år forsvant ikke de største skavlene
før senhøstes.
Et eksempel på snømengdene kan tas fra vinteren 1946.
Da la det ned så mye snø at takene på mekanisk
verksted og heishuset var i ferd med å bryte sammen. Ved hjelp
av luftmotor og en stor skrape, utstyr som normalt ble brukt til
steinfordring i gruva, fjernet man flere meter snø fra de
mest utsatte takene.
17. mai det året lå fortsatt snøen meterdyp.
Nordmenn kunne da for første gang på 6 år få
gå i tog og vifte med det norske flagget. For at det skulle
bli orden på toget, måket mannfolkene i løpet
av kvelden og natta til syttende vei fra Koop til Transformatorhuset.
Folk kunne dermed, "syttendemai- pyntet" og med flagg
i hendene, gå i tog i en snøkanal så dyp at de
minste ikke så over kantene.
Floraen og klimaet fikk selvsagt stor innflytelse på dagliglivet
på Bakken.
|
|
