| |
Stedet Jakobsbakken
BYGNINGENE;
- utenom gruveanlegget, primært ikke brukt til boliger
De bygningene som lå i boligområdet på Bakken
og som ikke ble brukt til bolighus, var forsamlingshuset (Festiviteten),
skolen, butikken, transformatorhuset, snekkerverkstedet og en rekke
fjøsbygninger.
Forsamlingshuset lå i nord- østre enden av Tjønna
og ytterst i klyngen av hus på Bakken. Man brukte to betegnelser
på forsamlingslokalet, enten sa man "Festiviteten"
eller "Huset". ("Æ ska på fæst
på Huse"). I denne bygningen møttes folk til fest,
foreningsvirksomhet, kulturaktiviteter (musikk- og korøvelser,
amatørteatervirksomhet, bridgekvelder) og kinoforestillinger.
Ca 60 meter fra "Huset", mot øst, lå skoleområdet,
som rommet tre bygninger "Gammelskola", "Nyskola"
og lærerboligen.
"Gammelskola" ble i perioden 1909 - 1915 brukt som skolebygg.
I senere år rommet dette bygget en liten leilighet, et stort
lagerrom for brensel og skolens utedo.
"Nyskola" (i bruk fra 1915 til 1965) inneholdt i første
etasje to klasserom og et materialrom. Normalt ble bare det ene
klasserommet brukt til vanlig undervisning. Det andre brukte man
som gymnastikksal og som sløydsal. I andre etasje var det
internat for elever fra Sagmo. I de hardeste vintermånedene
var værforholdene så barske på høyfjellet
at sagmoelevene ble tvunget til internattilværelse.
Lærerboligen var, som navnet sier, bolig for læreren.
Siden bygget var på to etasjer, kunne det huse to lærere,
noe som var tilfelle en kort periode omkring 1920. Men normalt var
det bare én lærer ved skolen på Bakken.
Butikken, en filial til Sulitjelma Samvirkelag, lå vis a
vis brakka "Lasarettet", i enden av sletta der bilveien
munnet ut fra og med 1936. Butikken kalte folk "Koop"
eller "Koopen". ("Æ ha vært på
"Koop" å kjøpt kvalkjøtt").
Butikkbygningen rommet butikklokale, lagerlokale og kontor. I tillegg
hadde bestyreren leilighet i bygget, og der var også en hybelleilighet
i andre etasje. Oftest var det en butikkbetjent som bodde der.
Utenfor butikken på kortsiden av bygget hadde man "Koopplattingen",
en platting for mottak av varer. For å få varene brakt
fra taubanestasjonen til kooplattingen, hadde man konstruert en
innretning med en lastekibb som ble drevet av en elektrisk motor
på taubanestasjonen. Hjulene gikk på en tykk wire som
var spent fra stasjonen til en kraftig bukk tett inntil "Koopplattingen",
og draglina gikk over et stort hjul på bukken. Luftspennet
var på et par hundre meter. Kibba stoppet kant i kant med
plattingen.
Fram til like etter siste krig foretok man utdeling av melk i ei
bu som lå i den midtre delen av Bakkensamfunnet (ved den øvre
enden av Tjønna, ikke langt fra brakka "Kampen").
For å slippe å frakte de tunge melkespannene fra "Koop"
til melkebua ("Mælkutsalget" kalte folk bua), flyttet
man melkebua til "Koopplattingen" slik at spannene kunne
tas fra kibba og direkte inn i bua. I 1950- årene rev man
den enkle melkebua og satte i stedet opp et større bygg som
rommet "melkutsalg" og postsorteringsrom i første
etasje og en leilighet i andre etasje. Bygget lå vegg i vegg
med butikken. Hele bygningkomplekset, dvs. den gamle butikken og
det nye bygget, kalte man "Koop".
I sentrum av Bakkensamfunnet, ved øvre enden av "Tjønna",
lå et kvadratisk formet transformatorhus, der høyspentstrømmen
ble transformert ned til bruk i bolighusene. Dette var den eneste
bygningen i boligområdet som var oppført i betong.
Snekkerverkstedet lå ved siden av brakka "Kapstø".
Om fjøsbygningene, se nedenfor
|
|
