|
Sulitjelma sanitetsforening 50 år
1910 - 1960
(Digitalisert av Kjell L. Olsen)
Sulitjelma Sanitetsforening eller,
som det heter i protokollen fra det konstituerende mote, "Sulitjelma
avdeling av Norske Kvinders Sanitetsforening", ble stiftet
6. april 1910. Initiativtageren var formannen i Trondhjems krets
av Norske Kvinders sanitetsforening, fru Elisabeth Wexelsen Jahn.
Medlemstallet var 160.
Det er naturlig at vi spør
oss selv hva som betinget starten av lokale sanitetsforeninger rundt
om i vårt land under Norske Kvinders sanitetsforenings ledelse.
Svaret på dette spørsmål er mangfoldig. Norske
Kvinders sanitetsforening ble stiftet 1896 på initiativ av
fru F. M. Qvam. Dens oppgave var å skaffe sykemateriell for
felt og ved landsulykker og å hjelpe til mod utdanning av
sykepleiersker. Senere er arbeidet utvidet til å omfatte mange
andre saker. I dag arbeider den for en bedret folkehelse, for å
utdanne sykepleiersker og (å utbre kunnskap om og) bekjempe
tuberkulosen og andre folkesykdommer. Ytelsene rundt om i de lokale
sanitetsforeninger har satt Norske Kvinders sanitetsforening istand
til å benytte enorme summer til forskjellige tiltak. La oss
nevne cerebral parese saken, flyktningesaken, barnesykehus i Korea,
kreftarbeidet og Rikshospitalets barneklinikks forskningsinstitutt.
Det var i dette samarbeide Sulitjelma Sanitetsforening innlot seg
da den konstituerte seg den onsdagen våren 1910. Her var det
veldige oppgaver og store perspektiver.
Sulitjelma Sanitetsforenings første
styre var slik sammensatt:
|
fru Johanna Holmsen, formann |
|
fru Petra Kjølseth, viseformann |
|
fru Karoline Vigsnes, styremedlem |
|
fru Kristiane Sandnæs, styremedlem |
|
fru Inger Barth, sekretær. |
Forøvrig hadde foreningen en arbeidskomite som besto av
fruene Kielland, Huss og frøken Støpseth. Til foreningens
første kasserer ble valgt frøken Gudrun Knudsen.
Medlemskontingenten ble satt til kr 0,50 pr. år, men det ble
dessuten gitt menn adgang til å tegne seg som passive medlemmer
mot en årskontingent på kr. 1,-.
Det heter i protokollen fra det første møte at "foreningens
opgaver skal være at arbeide for sykepleien og kampen mot
tuberkulosen".
TUBERKULOSESAKEN
I foreningens historie har kampen
mot tuberkulosen satt dype spor etter seg i Sulitjelma som andre
steder i vårt land. Den første tid var tuberkulosepasienter
meget almindelig i Sulitjelma, og søknader om hjelp til anbringelser,
reiser, klær, sengetøy, mat o. a. strømmet nokså
hyppig til sanitetsforeningen.
Hver enkelt søknad ble nøye
vurdert, og mange var de som fikk hjelp. Det er verd å merke
seg at protokoller og regnskap gir et bestemt inntrykk av at foreningen
har forvaltet sine pengemidler på den aller beste måte.
Det er ydet ca 61 000 kroner til hjelp
for de tuberkuløse, syke og gamle, og en vesentlig del av
dette beløp har foreningen brukt til førstnevnte folkesykdom,
som nå heldigvis er på sterk retur og redusert til et
minimum. Da det forelå planer om å bygge rekonvalesenthjem
for tuberkuløse i Nordland, bidro foreningen med kr. 1 876,-.
Allerede i de første år
gikk foreningen til kamp mot tuberkulosen. Man forstod betydningen
av å aktivisere befolkningen i denne kampen, og den første
fase i kampanjen ble tydelig markert med tuberkuloseutstillingen
i september 1912. De tre dagene utstillingen varte holdt dr. Heitmann
fortløpende foredrag om tuberkulosen. Senere ble arbeidet
stadig mer aktualisert gjennom foreningens forskjelligartede arrangementer.
HJELP TIL NØDSTILTE
Foruten å hjelpe de tuberkuløse og deres familier
har man forsøkt å strekke seg så langt som råd
er i arbeidet for å hjelpe også andre syke og deres
familier og andre nødstilte. Fra protokollen for et styremøte
i 1913 heter det bl. a. "Der blev besluttet at tilbyde dem
2 l. nysilet melk hver dag i et halvt aar og 1 sæk mel".
Mange familier har gjennom årene fått liknende hjelp
fra sanitetsforeningen. Til årsmøtet i 1914 kom der
inn en anmodning fra skolebestyrer Bjøru om foreningen ville
gi skolen 10 par strømper og 10 par sokker til bytte for
skolebarn som mangen gang satt hele formiddagen ned våte føtter
og som følge derav ble forkjølt. Dette ble bevilget.
Til sine tider var der folk utenfor Sulitjelma som trengte hjelp.
I februar 1916 sendte foreningen kr. 150,- foruten en del klær
til brannlidte i Molde. Av andre saker utenfor Sulitjelma kan nevnes
Finnmarkshjelpen og flyktningehjelpen.
SYKEPLEIEN
En ung pike, som var ansatt ved sykehuset
i Sulitjelma, ble i 1913 sendt til Oslo for å utdannes til
barnepleierske. Fra styremøtet 2/12 1912 heter det: "Hun
skulle sendes til fødselsstiftelsen i Kristiania hvor prof.
Brandt hadde lovet plass for kr. 20,- pr. mnd."
Hun var fra foreningens side garantert
kr. 400,- i lønn pr. år samt alt fritt - reise og utdannelse
iberegnet. Etter utdannelsen arbeidet hun her oppe i tre år.
På styremøte 31/3 1913
ble det oppsatt kontrakt for barselpleiersken. For medlemmer betales
25 øre pr. dag, for ikkemedlemmer 50 øre, samt full
kost. Hvis pleiersken må ligge ute om natten for å tilse
barselkonen betales 25 øre - for nattevakt 50 øre.
Senere ble en sanitetssøster
utdannet for foreningens regning. Hun arbeidet også i tre
år på stedet. I disse tre år bevilget A/S Sulitjelma
Gruber kr. 1 200,- årlig mot at sanitetssøsteren vikarierte
for sykehusets søstre i sommerferiene.
En del sykemateriell har vært
innkjøpt delvis til bruk for pleierskene og delvis til utlån.
BARNA
Det er naturlig at i en forening
hvor så mange husmødre er representert at interessen
for barna er levende.
På et symøte i juni 1913
holdt presten Lampe et foredrag om barneoppdragelse.
På en juletrefest 2. nyttårsdag
1914 var det tilstede ca. 250 barn og 70 voksne. Det ble servert
sjokolade, julebrød og tekake. Gaver ble delt ut til de minste
og alle fikk knask.
Senere har foreningen ofte tatt initiativ
for å bedre forholdene for barna. I oktober 1926 fikk den
skolebarnsundersøkelser i gang.
Jerntabletter, tran, tannbørster o. a. ble utdelt. I sin
tid ble også opprettet feriekoloni for svake barn. Denne ble
opprettholdt i fire år og ble besøkt av 37 barn. Under
den første verdenskrig steg imidlertid prisene så meget
at foreningen så seg ikke istand til å fortsette dette
arbeide.
I den tid smittefaren for tuberkulosen
ansåes å være særlig stor, sendte foreningen
henstilling til skolen om at brukte bøker ikke måtte
gå i arv til andre enn eventuelle søsken.
Foreningen har bl. a. også tatt
opp spørsmål som drikkefontener til skolen, Oslofrokost
for skolebarn og skoletannpleie. Oslofrokosten eller "Skolefrokosten"
som den også kalles, har vært meget populær og
vært gjennomført i samarbeid mellom skolen, kommunen
og sanitetsforeningen. Skoletannpleien, som i 1956 ble overtatt
av det offentlige, ble før den tid administrert av foreningen.
Den stilte lokaler med oppvarming, lys og vedlikehold til fri disposisjon.
MERKESALG M. V.
Allerede på første styremøte den 8. april 1910
ble det nedsatt en maiblomstkomite, som skulle arbeide for salg
av maiblomster til inntekt for tuberkulosesaken. Komiteen besto
av 14. medlemmer fordelt på de forskjellige distrikter i Sulitjelma.
Det ble innkjøpt 2 500 maiblomster for 1 øre pr. stk.
Senere har maiblomstsalget i alle år representert et verdifullt
tilskudd i foreningens kasse. Det samme må sies om salg av
julemerker, loddsalg i landsutlodningen og salg av fastelavensris.
UNDERAVDELINGER
I april 1911 ble det stiftet en underavdeling på Jakobsbakken.
Den hadde 10 medlemmer med Marie Amundsen som formann. I 1945 gikk
denne over til å bli selvstendig forening, men det intime
samarbeid fortsatte.
I 1920 ble sanitetsforeningens barneforening "Lillesaniteten"
stiftet med fru Olava Erikstad som formann. Der ble holdt fester,
bl. a. juletrefester for barn med gratis bevertning, barn ble oppkledd
og mange pene ting ble laget. I 1930 ble arbeidet med denne forening
nedlagt og ungpikeforeningen "Maiblomsten" ble stiftet,
Dens første formann var lærerinne frøken Oddlaug
Dragland. Den arbeidet etter de samme retningslinjer som moderforeningen,
og de unge pikene nedla et godt arbeide med forarbeidelse av ting
til utlodning, utdeling av julepakker m. m.
På et styremote i begynnelsen av året 1939, hvor fruene
Forfang og Lindseth var tilstede, ble det besluttet at "Maiblomstens"
pengemidler skulle brukes til opprettelse av en kontrollstasjon
for spebarn. Moderforeningen skulle utarbeide planen normere.
Under krigen ble det umulig å samle medlemmene og på
et møte mellom sanitetsforeningens formann og Maiblomstens
styre den 19/2 1942 gjorde styret det klart at arbeide ikke kunne
fortsette. Maiblomstens virksomhet ble innstillet, men styret busket
å slutte seg til sanitetsforeningens møter og midlene
bestemt for spebarnskontrollen kr. 1 080,- ble avsatt til sitt formål.
Den 4. mai 1959 ble det stiftet et arbeidslag av yngre sanitetskvinner.
Laget fikk navnet "Kløverkvell" og har tatt opp
arbeide med lekeplasser for barn. Dets første formann ble
fru Judith Olsen.
FOLKEBADET
På landsmøtet i Horten
i 1923 ble badesaken tatt opp som programpost for sanitetsforeningene,
og i 1929 gikk vår avdeling inn for å få reist
et folkebad. Av Verket fikk vi som gave det gamle fjøset
i Charlotta, et solid og prektig steinhus, og av foreningens midler
ble det bevilget kr. 5 000,-. Den første gaven til Folkebadet
fikk vi av
|
Sulitjelma Dramatiske Forening |
kr. 300,- |
Videre fikk vi av
|
Sulitjelma kinematograf |
" 150,- |
|
Norske Liv v/Peder Misvær |
" 1000,- |
|
Hygea v/Karl Husby |
" 100,- |
|
Sulitjelma Kooperative Selskap |
" 100,- |
Fra Hovedstyret fikk vi pantobligasjon til fordel for Norske Kvinners
Sanitetsforenings Fond for tuberkulose kr. 2 000,-, og da vi
fra et firma i Trondheim fikk sanitærutstyr til en verdi av
ca. kr. 2 000,-, kunne foreningen endelig gå i gang med
byggingen. Som arkitekt og byggeleder fungerte ingeniør Arne
Forfang.
Som et inntrykk fra driften av badet
og det fysikalske institutt kan nevnes at årsberetningen for
1942 forteller at det året var folkebadet besøkt av
6 232 badende. Trygdekassen hadde sendt til behandling på
fysikalske institutt 2 949 pasienter og ellers var der 1 742 private
personer, mens antall besøkende på høyfjellssolen
var 2 691. Folkeskolens 1. og 2. klasse fikk gratis høyfjellssolbehandling.
Den 22. juni 1935 ble Badet innviet
med stor fest, rømmegrøt, kaffe og kaker, iskremsalg
og bål nede ved vannet. Til driften av badet har A/S Sulitjelma
Gruber hele tiden bevilget penger, den første tid med kr.
1 200,- årlig, men da koksprisen steg strakk dette beløp
ikke til, og Verket dekket i stedet underskuddet. I de senere år
har foreningen fått et årlig tilskudd på kr. 4 000,- av A/S Sulitjelma Gruber.
I 1937 ble det besluttet å bygge
på badet med en 2. etasje. For å skaffe penger til dette
måtte vi ta opp et lån på kr. 6 000,- i Fauske
Bank. Direktør Lund, direktør Egeberg, kjøpmann
Jørgensen, bestyrer Bogen, frøken Brunstad og ingeniør
Forfang stilte seg som velvillige kausjonister. Arbeidet ble satt
i gang samme høst. I den nye etasje er det plass for Fysikalsk
Institutt, kontrollstasjon for mødre og spebarn, leilighet
for pedell og sykegymnast og møtesal for foreningen. Møtesalen
ble de første år leiet ut til frisersalong, men er
forlengst tatt i bruk som møtesal.
I samarbeid med Sulitjelma Trygdekasse
ble det i mars 1939 åpnet et fysikalsk institutt. Dette ble
drevet med utdannet sykegymnast til 1955. Høyfjellssolen
har delvis vært i drift etter denne tid.
I mars 1944 ble kontrollstasjonen
åpnet for spebarn og svangre. Kontrollstasjonen blir assistert
av Verkets lege eller dennes assistent. I 1951 overtok jordmor Amanda
Edvardsen ledelsen av stasjonen etter fru Klever. Siden 1944 til
utgangen av 1959 har kontrollstasjonen hatt 3 396 kontroller av
758 barn og 702 kontroller av 284 svangre.
Sanitetsforeningen har i flere år
arbeidet med å få utvidet og modernisert svømmebassenget.
Bassenget har vært flittig besøkt, særlig av
folkeskolen til svømmeundervisning. Ifølge uttalelser
fra skolehold lærer ca. 90 av barna å svømme
før de forlater folkeskolen.
I Folkebadets loftsetasje ble det
i 1952 lagt gulv og innredet 2 rom.
KRIGSÅRENE 1940 - 45.
Da apellen fra vårt hovedstyre
ble sendt ut i 1939 om at det gjaldt å få ferdig sanitetsmateriell,
begynte vi med dette arbeid. Det ble laget 5 000 enkeltmannspakker
og sydd sengetøy, håndklær, vaskekluter o.s.v.
som nødmateriell. I Bodø hadde kretsen en samlesentral
for nødmateriell, men i forståelse med kretsen ble
det besluttet at vårt nødmateriell skulle oppbevares
på stedet. Etter krigsutbruddet i 1940 vrimlet det av kvinner
på sanitetshuset. De arbeidet på spreng for å
utstyre de norske soldater med forsvinningsdrakter, votter, lester
og Finnlandshetter. Senere begynte arbeidet på skolen med
suppekoking, først grynsuppe med tørrmelk og senere
kom "svenskesuppen". Denne ble kokt på Folkets Hus
og varmet opp på skolen. Fra Hovedstyrets lager i Oslo fikk
vi kjøpt pålegg til skolebarns mat, det var marmelade,
kunsthonning og torskerogn. Hele tiden arbeidet Sanitetsforeningens
medlemmer etter tur på skolen. Det var flere timers arbeid
hver dag.
ANDRE OPPGAVER.
Av andre oppgaver foreningen har tatt på seg kan anskaffelse
av 12 ferdigsydde posetrekk til Sulitjelma Turistforenings hytte
ved Balvatn i 1939, samarbeide med Norsk Folkehjelp, Sulitjelma
lag om husmorferier, medvirkning til ansettelse av husmorvikar i
Sulitjelma, arrangering av foredrag og kurser så som matlagingskurs,
grønnsakkurs, sykepleiekurs, spebarn- og førstehjelpskurser,
mannequinoppvisninger, framvisning av film om tuberkulosearbeidet
o.s.v. Foreningen har fått satt opp radioapparat på
sykehuset med høyttaleranlegg til alle sykeværelser.
KRETSSAMARBEIDET.
Nordland Krets av Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet
i 1911, året etter at vår forening ble stiftet. Vi har
i løpet av den tid som er gått siden den gang hatt
to representanter i kretsstyret, nemlig fru Anna Lund, Furulund
i perioden 1921-31 og fru Laura Forfang i periodene 1915-16, 1931-32
og 1935-47. Fru Anna Lund, Furulund satt også som visekretsformann
i perioden 1924-25.
To kretsmøter er blitt holdt i Sulitjelma, det første
i 1923. Dårlige kommunikasjoner og den usikkerhet som rådde
på alle hold, gjorde at det bare ble holdt ett kretsmøte
under hele krigen, nemlig i Sulitjelma i 1941, og av ovennevnte
grunn var kun de nærmeste foreninger representert. For øvrig
har vi deltatt med representanter i kretsmøter.
ØKONOMISK OVERSIKT.
Når den økonomiske hjelp
foreningen har ydet i disse år skal vurderes, må det
sies at den har vært betydelig, og naturlig nok var det i
mange år til tuberkuløse på stedet hjelpen ble
gitt. De gode resultater bekjempelsen av tuberkulosen i vårt
land kan vise sammen med utbyggingen av de sosiale trygder de senere
år, medfører ikke at sanitetsforeningens arbeide blir
mindre. Men utviklingen har ført til at hjelpen delvis må
ses i "landsmålestokk" som hjelp til selvhjelp.
Erfaringen har lært at bekjempelse av selve sykdommen er like
så viktig som å hjelpe de syke. Dette må skje
på det vitenskapelige og forskningsmessige plan. Behovet for
direkte hjelp i Sulitjelma er ikke til stede i samme målestokk
som tidligere, men selvsagt yter foreningen støtte til dem
som er vanskelig stillet og forsøker å vise sin oppmerksomhet
mot dem som trenger det.
Det som imidlertid, har tynget foreningens
økonomi i de senere år er særlig badets drift.
Etter hvert som hjemmene og de forskjellige arbeidssteder blir utstyrt
med bad, blir søkningen til Sanitetsforeningens bad selvsagt
mindre, men behovet er fortsatt til stede. Uten den støtte
foreningen har mottatt fra A/S Sulitjelma Gruber har foreningen
sikkert måttet innstille driften av badet. Vi vil derfor her
benytte anledningen til å uttrykke vår takk til bedriften
for den imøtekommenhet og velvilje den alltid har vist vårt
arbeide.
Nest etter Verkets tilskudd har foreningens
tradisjonelle "lefsefest" vært den største
inntektskilde de senere år.
Av direkte bidrag som foreningen har
ytet til forskjellige formål i disse årene kan vi nevne:
|
Vensmoen og Røvik pleiehjem |
kr. 2 400.- |
|
Radiumfondet |
" 500.- |
|
Særkalker Sulitjelma Kirke |
" 550.- |
|
Feriekoloni for barn og husmorferie |
" 3 500.- |
|
Hjelp til tuberkuløse, syke og gamle |
" 60 950.- |
|
Finnmarkshjelpen |
" 3 350.- |
|
Bare i de siste 10 år er det ytet til kreftsaken,
åndsvakesaken, døvesaken, revmatisme saken,
flyktningehjelp og div |
" 3 750.- |
Foreningens økonomi i dag
er god. Huset har gjennomgått visse reparasjoner de siste
år og er i bra stand. I år skal vi få det malt
utvendig. Det som er i dårligst forfatning er fyringsanlegget.
FORENINGSVIRKSOMHETEN.
Som formenn i styret gjennom de 50
år har fungert; Johanna Holmsen, Inger Barth, Gudrun Knudsen,
Anna Lund, Furulund, Erna Bang, Laura Forfang, Helene Lie og den
nåværende formann Helga Hjemgaard.
Av medlemmer som lever i dag og som
har vært med fra foreningens aller første tid, vil
vi nevne fruene Lovise Setsaa, Karoline Raade, Hjørdis Lund,
Alfredine Baadstrand, Hanna Holstad, Karen Hansson og Anna Sjursen.
Foreningslivet har gjennom disse årene
vært mangeartet. Man kan vel kanskje med rette påstå,
at det i de første årene i en langt sterkere grad var
preget av fart og humør enn det er i dag, men man får
inntrykk av at det alltid har vekslet mellom alver og skjemt. Det
er protokollert følgende fra basaren i oktober 1912: "Opført
2 enaktere; "Det høye C" og "Vekkeruhret".
Endvidere steppede herr Pyk. - Sang av bl. kor fra Sandnæs.
-Orkestermusik - Salen var dekorert med flag. Plakater med inskriptioner
var opslaaet rundt om. Av større gjenstande til utlodning:
komode, kuffert, amerikansk gyngestol, tobaksbord, væguhr,
fuldt opredt vugge. Av mindre: 2 kaminkrakker, gardiner, sengetepper,
theduk, sofaputer, div. servicer for voksne og barn, 10 kr. og 5
kr. i rammer, m. m. Værelset paa høire haand i gangen
med utsalg av frukt, brus, drops, tobak trak umaadeligt godt, tombolaen
likesaa. Ovenpaa servertes: kaffe, chokolade med hvetebrød,
kaker og skaarne smørrebrød."
At man var nokså avhengig av
underholdning på møtene viser et referat fra et symøte
6. mars 1913. Der heter det lakonisk; "Symøte - dårlig
fremmøte - Det viser sig nødvendig at sørge
for litt underholdning til hvert møte for at samle medlemmene
sammen." Denne linjen har da også foreningen forsøkt
å følge. På sammenkomstene har det vært
holdt foredrag om mange aktuelle emner som f. eks. "Fra bakterienes
verden" v/dr. Baadstad, "Hvorvidt bør religionsundervisningen
i skolene sløyfes" v/pastor Lampe, "Kvinnens oppgaver
i hjemmet" v/frk. Trøften, "Vår daglige kost"
v/frk. Sveen o.s.v. Videre har man benyttet mye sang og musikk.
Fra den aller første tid kan nevnes Sandnes sangerforening
og Bredrups orkester o.s.v. Den Dramatiske Forening var også
et meget populært innslag. På symøtene leste
vi i regelen gode bøker og tidsskrifter.
Foreningen har hatt mange koselige
utflukter som vi gjemmer på som kjære og dyrebare minner
fra en rik tid i godt vennelag.
Den første tid hadde sanitetsforeningen
ikke noe fast tilholdssted. Møtene er gjennom årene
blitt holdt i Festivitetslokalet, Losjen, Brunstads kafé,
Formannshuset på Sandnes og Folkets Hus kafé. Det var
en stor dag da vi kunne ta vårt eget hus i bruk.
I jubileumsåret består
foreningens styre av følgende;
|
Helga Hjemgaard |
formann |
|
Olga Saltnes |
nestformann |
|
Gunhild Stormo |
styremedlem (og formann i arbeidskomiteen) |
|
Marie Åsjord |
styremedlem |
|
Ingeborg Borge |
|
|
Hjørdis Mattson |
|
|
Mette Okkenhaug |
|
|
Harriet Hanssen |
referent |
|
Ove Hjemgaard |
Kasserer og forretningsfører |
Foreningen har i jubileumsåret 97 medlemmer. Den har fast
lønnet pedell på Sanitetshuset.
50 år er gått siden hin vårdag da foreningen
ble stiftet og meget har hendt i løpet av denne arbeidsperiode.
Tidene og forholdene har forandret seg, men foreningens mål
er de samme - å hjelpe der hvor hjelp er nødvendig
når sykdom og nød banker på.
La oss fortsatt arbeide for vår
store sak under mottoet:
|
I de små ting frihet |
|
I de store ting evighet |
|
I alle ting kjærlighet |
|
|