Sulitjelma sanitetsforening 50 år

1910 - 1960

     Sulitjelma Sanitetsforening eller, som det heter i protokollen fra det konstituerende mote, "Sulitjelma avdeling av Norske Kvinders Sanitetsforening", ble stiftet 6. april 1910. Initiativtageren var formannen i Trondhjems krets av Norske Kvinders sanitetsforening, fru Elisabeth Wexelsen Jahn. Medlemstallet var 160.
     Det er naturlig at vi spør oss selv hva som betinget starten av lokale sanitetsforeninger rundt om i vårt land under Norske Kvinders sanitetsforenings ledelse. Svaret på dette spørsmål er mangfoldig. Norske Kvinders sanitetsforening ble stiftet 1896 på initiativ av fru F. M. Qvam. Dens oppgave var å skaffe sykemateriell for felt og ved landsulykker og å hjelpe til mod utdanning av sykepleiersker. Senere er arbeidet utvidet til å omfatte mange andre saker. I dag arbeider den for en bedret folkehelse, for å utdanne sykepleiersker og (å utbre kunnskap om og) bekjempe tuberkulosen og andre folkesykdommer. Ytelsene rundt om i de lokale sanitetsforeninger har satt Norske Kvinders sanitetsforening istand til å benytte enorme summer til forskjellige tiltak. La oss nevne cerebral parese saken, flyktningesaken, barnesykehus i Korea, kreftarbeidet og Rikshospitalets barneklinikks forskningsinstitutt. Det var i dette samarbeide Sulitjelma Sanitetsforening innlot seg da den konstituerte seg den onsdagen våren 1910. Her var det veldige oppgaver og store perspektiver.
      Sulitjelma Sanitetsforenings første styre var slik sammensatt:

Forøvrig hadde foreningen en arbeidskomite som besto av fruene Kielland, Huss og frøken Støpseth. Til foreningens første kasserer ble valgt frøken Gudrun Knudsen.
     Medlemskontingenten ble satt til kr 0,50 pr. år, men det ble dessuten gitt menn adgang til å tegne seg som passive medlemmer mot en årskontingent på kr. 1,-.
     Det heter i protokollen fra det første møte at "foreningens opgaver skal være at arbeide for sykepleien og kampen mot tuberkulosen".

TUBERKULOSESAKEN

     I foreningens historie har kampen mot tuberkulosen satt dype spor etter seg i Sulitjelma som andre steder i vårt land. Den første tid var tuberkulosepasienter meget almindelig i Sulitjelma, og søknader om hjelp til anbringelser, reiser, klær, sengetøy, mat o. a. strømmet nokså hyppig til sanitetsforeningen.
     Hver enkelt søknad ble nøye vurdert, og mange var de som fikk hjelp. Det er verd å merke seg at protokoller og regnskap gir et bestemt inntrykk av at foreningen har forvaltet sine pengemidler på den aller beste måte.
     Det er ydet ca 61 000 kroner til hjelp for de tuberkuløse, syke og gamle, og en vesentlig del av dette beløp har foreningen brukt til førstnevnte folkesykdom, som nå heldigvis er på sterk retur og redusert til et minimum. Da det forelå planer om å bygge rekonvalesenthjem for tuberkuløse i Nordland, bidro foreningen med kr. 1 876,-.
     Allerede i de første år gikk foreningen til kamp mot tuberkulosen. Man forstod betydningen av å aktivisere befolkningen i denne kampen, og den første fase i kampanjen ble tydelig markert med tuberkuloseutstillingen i september 1912. De tre dagene utstillingen varte holdt dr. Heitmann fortløpende foredrag om tuberkulosen. Senere ble arbeidet stadig mer aktualisert gjennom foreningens forskjelligartede arrangementer.

HJELP TIL NØDSTILTE

     Foruten å hjelpe de tuberkuløse og deres familier har man forsøkt å strekke seg så langt som råd er i arbeidet for å hjelpe også andre syke og deres familier og andre nødstilte. Fra protokollen for et styremøte i 1913 heter det bl. a. "Der blev besluttet at tilbyde dem 2 l. nysilet melk hver dag i et halvt aar og 1 sæk mel". Mange familier har gjennom årene fått liknende hjelp fra sanitetsforeningen. Til årsmøtet i 1914 kom der inn en anmodning fra skolebestyrer Bjøru om foreningen ville gi skolen 10 par strømper og 10 par sokker til bytte for skolebarn som mangen gang satt hele formiddagen ned våte føtter og som følge derav ble forkjølt. Dette ble bevilget.
     Til sine tider var der folk utenfor Sulitjelma som trengte hjelp. I februar 1916 sendte foreningen kr. 150,- foruten en del klær til brannlidte i Molde. Av andre saker utenfor Sulitjelma kan nevnes Finnmarkshjelpen og flyktningehjelpen.

SYKEPLEIEN

     En ung pike, som var ansatt ved sykehuset i Sulitjelma, ble i 1913 sendt til Oslo for å utdannes til barnepleierske. Fra styremøtet 2/12 1912 heter det: "Hun skulle sendes til fødselsstiftelsen i Kristiania hvor prof. Brandt hadde lovet plass for kr. 20,- pr. mnd."
     Hun var fra foreningens side garantert kr. 400,- i lønn pr. år samt alt fritt - reise og utdannelse iberegnet. Etter utdannelsen arbeidet hun her oppe i tre år.
     På styremøte 31/3 1913 ble det oppsatt kontrakt for barselpleiersken. For medlemmer betales 25 øre pr. dag, for ikkemedlemmer 50 øre, samt full kost. Hvis pleiersken må ligge ute om natten for å tilse barselkonen betales 25 øre - for nattevakt 50 øre.
     Senere ble en sanitetssøster utdannet for foreningens regning. Hun arbeidet også i tre år på stedet. I disse tre år bevilget A/S Sulitjelma Gruber kr. 1 200,- årlig mot at sanitetssøsteren vikarierte for sykehusets søstre i sommerferiene.
     En del sykemateriell har vært innkjøpt delvis til bruk for pleierskene og delvis til utlån.

BARNA

     Det er naturlig at i en forening hvor så mange husmødre er representert at interessen for barna er levende.
     På et symøte i juni 1913 holdt presten Lampe et foredrag om barneoppdragelse.
     På en juletrefest 2. nyttårsdag 1914 var det tilstede ca. 250 barn og 70 voksne. Det ble servert sjokolade, julebrød og tekake. Gaver ble delt ut til de minste og alle fikk knask.
     Senere har foreningen ofte tatt initiativ for å bedre forholdene for barna. I oktober 1926 fikk den skolebarnsundersøkelser i gang.
Jerntabletter, tran, tannbørster o. a. ble utdelt. I sin tid ble også opprettet feriekoloni for svake barn. Denne ble opprettholdt i fire år og ble besøkt av 37 barn. Under den første verdenskrig steg imidlertid prisene så meget at foreningen så seg ikke istand til å fortsette dette arbeide.
      I den tid smittefaren for tuberkulosen ansåes å være særlig stor, sendte foreningen henstilling til skolen om at brukte bøker ikke måtte gå i arv til andre enn eventuelle søsken.
     Foreningen har bl. a. også tatt opp spørsmål som drikkefontener til skolen, Oslofrokost for skolebarn og skoletannpleie. Oslofrokosten eller "Skolefrokosten" som den også kalles, har vært meget populær og vært gjennomført i samarbeid mellom skolen, kommunen og sanitetsforeningen. Skoletannpleien, som i 1956 ble overtatt av det offentlige, ble før den tid administrert av foreningen. Den stilte lokaler med oppvarming, lys og vedlikehold til fri disposisjon.

MERKESALG M. V.

     Allerede på første styremøte den 8. april 1910 ble det nedsatt en maiblomstkomite, som skulle arbeide for salg av maiblomster til inntekt for tuberkulosesaken. Komiteen besto av 14. medlemmer fordelt på de forskjellige distrikter i Sulitjelma. Det ble innkjøpt 2 500 maiblomster for 1 øre pr. stk.
     Senere har maiblomstsalget i alle år representert et verdifullt tilskudd i foreningens kasse. Det samme må sies om salg av julemerker, loddsalg i landsutlodningen og salg av fastelavensris.

UNDERAVDELINGER

     I april 1911 ble det stiftet en underavdeling på Jakobsbakken. Den hadde 10 medlemmer med Marie Amundsen som formann. I 1945 gikk denne over til å bli selvstendig forening, men det intime samarbeid fortsatte.
     I 1920 ble sanitetsforeningens barneforening "Lillesaniteten" stiftet med fru Olava Erikstad som formann. Der ble holdt fester, bl. a. juletrefester for barn med gratis bevertning, barn ble oppkledd og mange pene ting ble laget. I 1930 ble arbeidet med denne forening nedlagt og ungpikeforeningen "Maiblomsten" ble stiftet, Dens første formann var lærerinne frøken Oddlaug Dragland. Den arbeidet etter de samme retningslinjer som moderforeningen, og de unge pikene nedla et godt arbeide med forarbeidelse av ting til utlodning, utdeling av julepakker m. m.
     På et styremote i begynnelsen av året 1939, hvor fruene Forfang og Lindseth var tilstede, ble det besluttet at "Maiblomstens" pengemidler skulle brukes til opprettelse av en kontrollstasjon for spebarn. Moderforeningen skulle utarbeide planen normere.
     Under krigen ble det umulig å samle medlemmene og på et møte mellom sanitetsforeningens formann og Maiblomstens styre den 19/2 1942 gjorde styret det klart at arbeide ikke kunne fortsette. Maiblomstens virksomhet ble innstillet, men styret busket å slutte seg til sanitetsforeningens møter og midlene bestemt for spebarnskontrollen kr. 1 080,- ble avsatt til sitt formål.
     Den 4. mai 1959 ble det stiftet et arbeidslag av yngre sanitetskvinner. Laget fikk navnet "Kløverkvell" og har tatt opp arbeide med lekeplasser for barn. Dets første formann ble fru Judith Olsen.

FOLKEBADET

     På landsmøtet i Horten i 1923 ble badesaken tatt opp som programpost for sanitetsforeningene, og i 1929 gikk vår avdeling inn for å få reist et folkebad. Av Verket fikk vi som gave det gamle fjøset i Charlotta, et solid og prektig steinhus, og av foreningens midler ble det bevilget kr. 5 000,-. Den første gaven til Folkebadet fikk vi av

Videre fikk vi av

Fra Hovedstyret fikk vi pantobligasjon til fordel for Norske Kvinners Sanitetsforenings Fond for tuberkulose kr. 2 000,-, og da vi fra et firma i Trondheim fikk sanitærutstyr til en verdi av ca. kr. 2 000,-, kunne foreningen endelig gå i gang med byggingen. Som arkitekt og byggeleder fungerte ingeniør Arne Forfang.
     Som et inntrykk fra driften av badet og det fysikalske institutt kan nevnes at årsberetningen for 1942 forteller at det året var folkebadet besøkt av 6 232 badende. Trygdekassen hadde sendt til behandling på fysikalske institutt 2 949 pasienter og ellers var der 1 742 private personer, mens antall besøkende på høyfjellssolen var 2 691. Folkeskolens 1. og 2. klasse fikk gratis høyfjellssolbehandling.
      Den 22. juni 1935 ble Badet innviet med stor fest, rømmegrøt, kaffe og kaker, iskremsalg og bål nede ved vannet. Til driften av badet har A/S Sulitjelma Gruber hele tiden bevilget penger, den første tid med kr. 1 200,- årlig, men da koksprisen steg strakk dette beløp ikke til, og Verket dekket i stedet underskuddet. I de senere år har foreningen fått et årlig tilskudd på kr. 4 000,- av A/S Sulitjelma Gruber.
     I 1937 ble det besluttet å bygge på badet med en 2. etasje. For å skaffe penger til dette måtte vi ta opp et lån på kr. 6 000,- i Fauske Bank. Direktør Lund, direktør Egeberg, kjøpmann Jørgensen, bestyrer Bogen, frøken Brunstad og ingeniør Forfang stilte seg som velvillige kausjonister. Arbeidet ble satt i gang samme høst. I den nye etasje er det plass for Fysikalsk Institutt, kontrollstasjon for mødre og spebarn, leilighet for pedell og sykegymnast og møtesal for foreningen. Møtesalen ble de første år leiet ut til frisersalong, men er forlengst tatt i bruk som møtesal.
     I samarbeid med Sulitjelma Trygdekasse ble det i mars 1939 åpnet et fysikalsk institutt. Dette ble drevet med utdannet sykegymnast til 1955. Høyfjellssolen har delvis vært i drift etter denne tid.
     I mars 1944 ble kontrollstasjonen åpnet for spebarn og svangre. Kontrollstasjonen blir assistert av Verkets lege eller dennes assistent. I 1951 overtok jordmor Amanda Edvardsen ledelsen av stasjonen etter fru Klever. Siden 1944 til utgangen av 1959 har kontrollstasjonen hatt 3 396 kontroller av 758 barn og 702 kontroller av 284 svangre.
     Sanitetsforeningen har i flere år arbeidet med å få utvidet og modernisert svømmebassenget. Bassenget har vært flittig besøkt, særlig av folkeskolen til svømmeundervisning. Ifølge uttalelser fra skolehold lærer ca. 90 av barna å svømme før de forlater folkeskolen.
     I Folkebadets loftsetasje ble det i 1952 lagt gulv og innredet 2 rom.

KRIGSÅRENE 1940 - 45.

     Da apellen fra vårt hovedstyre ble sendt ut i 1939 om at det gjaldt å få ferdig sanitetsmateriell, begynte vi med dette arbeid. Det ble laget 5 000 enkeltmannspakker og sydd sengetøy, håndklær, vaskekluter o.s.v. som nødmateriell. I Bodø hadde kretsen en samlesentral for nødmateriell, men i forståelse med kretsen ble det besluttet at vårt nødmateriell skulle oppbevares på stedet. Etter krigsutbruddet i 1940 vrimlet det av kvinner på sanitetshuset. De arbeidet på spreng for å utstyre de norske soldater med forsvinningsdrakter, votter, lester og Finnlandshetter. Senere begynte arbeidet på skolen med suppekoking, først grynsuppe med tørrmelk og senere kom "svenskesuppen". Denne ble kokt på Folkets Hus og varmet opp på skolen. Fra Hovedstyrets lager i Oslo fikk vi kjøpt pålegg til skolebarns mat, det var marmelade, kunsthonning og torskerogn. Hele tiden arbeidet Sanitetsforeningens medlemmer etter tur på skolen. Det var flere timers arbeid hver dag.

ANDRE OPPGAVER.

     Av andre oppgaver foreningen har tatt på seg kan anskaffelse av 12 ferdigsydde posetrekk til Sulitjelma Turistforenings hytte ved Balvatn i 1939, samarbeide med Norsk Folkehjelp, Sulitjelma lag om husmorferier, medvirkning til ansettelse av husmorvikar i Sulitjelma, arrangering av foredrag og kurser så som matlagingskurs, grønnsakkurs, sykepleiekurs, spebarn- og førstehjelpskurser, mannequinoppvisninger, framvisning av film om tuberkulosearbeidet o.s.v. Foreningen har fått satt opp radioapparat på sykehuset med høyttaleranlegg til alle sykeværelser.

KRETSSAMARBEIDET.

     Nordland Krets av Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1911, året etter at vår forening ble stiftet. Vi har i løpet av den tid som er gått siden den gang hatt to representanter i kretsstyret, nemlig fru Anna Lund, Furulund i perioden 1921-31 og fru Laura Forfang i periodene 1915-16, 1931-32 og 1935-47. Fru Anna Lund, Furulund satt også som visekretsformann i perioden 1924-25.
     To kretsmøter er blitt holdt i Sulitjelma, det første i 1923. Dårlige kommunikasjoner og den usikkerhet som rådde på alle hold, gjorde at det bare ble holdt ett kretsmøte under hele krigen, nemlig i Sulitjelma i 1941, og av ovennevnte grunn var kun de nærmeste foreninger representert. For øvrig har vi deltatt med representanter i kretsmøter.

ØKONOMISK OVERSIKT.

     Når den økonomiske hjelp foreningen har ydet i disse år skal vurderes, må det sies at den har vært betydelig, og naturlig nok var det i mange år til tuberkuløse på stedet hjelpen ble gitt. De gode resultater bekjempelsen av tuberkulosen i vårt land kan vise sammen med utbyggingen av de sosiale trygder de senere år, medfører ikke at sanitetsforeningens arbeide blir mindre. Men utviklingen har ført til at hjelpen delvis må ses i "landsmålestokk" som hjelp til selvhjelp. Erfaringen har lært at bekjempelse av selve sykdommen er like så viktig som å hjelpe de syke. Dette må skje på det vitenskapelige og forskningsmessige plan. Behovet for direkte hjelp i Sulitjelma er ikke til stede i samme målestokk som tidligere, men selvsagt yter foreningen støtte til dem som er vanskelig stillet og forsøker å vise sin oppmerksomhet mot dem som trenger det.
     Det som imidlertid, har tynget foreningens økonomi i de senere år er særlig badets drift. Etter hvert som hjemmene og de forskjellige arbeidssteder blir utstyrt med bad, blir søkningen til Sanitetsforeningens bad selvsagt mindre, men behovet er fortsatt til stede. Uten den støtte foreningen har mottatt fra A/S Sulitjelma Gruber har foreningen sikkert måttet innstille driften av badet. Vi vil derfor her benytte anledningen til å uttrykke vår takk til bedriften for den imøtekommenhet og velvilje den alltid har vist vårt arbeide.
     Nest etter Verkets tilskudd har foreningens tradisjonelle "lefsefest" vært den største inntektskilde de senere år.
     Av direkte bidrag som foreningen har ytet til forskjellige formål i disse årene kan vi nevne:

     Foreningens økonomi i dag er god. Huset har gjennomgått visse reparasjoner de siste år og er i bra stand. I år skal vi få det malt utvendig. Det som er i dårligst forfatning er fyringsanlegget.

FORENINGSVIRKSOMHETEN.

     Som formenn i styret gjennom de 50 år har fungert; Johanna Holmsen, Inger Barth, Gudrun Knudsen, Anna Lund, Furulund, Erna Bang, Laura Forfang, Helene Lie og den nåværende formann Helga Hjemgaard.
     Av medlemmer som lever i dag og som har vært med fra foreningens aller første tid, vil vi nevne fruene Lovise Setsaa, Karoline Raade, Hjørdis Lund, Alfredine Baadstrand, Hanna Holstad, Karen Hansson og Anna Sjursen.
     Foreningslivet har gjennom disse årene vært mangeartet. Man kan vel kanskje med rette påstå, at det i de første årene i en langt sterkere grad var preget av fart og humør enn det er i dag, men man får inntrykk av at det alltid har vekslet mellom alver og skjemt. Det er protokollert følgende fra basaren i oktober 1912: "Opført 2 enaktere; "Det høye C" og "Vekkeruhret". Endvidere steppede herr Pyk. - Sang av bl. kor fra Sandnæs. -Orkestermusik - Salen var dekorert med flag. Plakater med inskriptioner var opslaaet rundt om. Av større gjenstande til utlodning: komode, kuffert, amerikansk gyngestol, tobaksbord, væguhr, fuldt opredt vugge. Av mindre: 2 kaminkrakker, gardiner, sengetepper, theduk, sofaputer, div. servicer for voksne og barn, 10 kr. og 5 kr. i rammer, m. m. Værelset paa høire haand i gangen med utsalg av frukt, brus, drops, tobak trak umaadeligt godt, tombolaen likesaa. Ovenpaa servertes: kaffe, chokolade med hvetebrød, kaker og skaarne smørrebrød."
     At man var nokså avhengig av underholdning på møtene viser et referat fra et symøte 6. mars 1913. Der heter det lakonisk; "Symøte - dårlig fremmøte - Det viser sig nødvendig at sørge for litt underholdning til hvert møte for at samle medlemmene sammen." Denne linjen har da også foreningen forsøkt å følge. På sammenkomstene har det vært holdt foredrag om mange aktuelle emner som f. eks. "Fra bakterienes verden" v/dr. Baadstad, "Hvorvidt bør religionsundervisningen i skolene sløyfes" v/pastor Lampe, "Kvinnens oppgaver i hjemmet" v/frk. Trøften, "Vår daglige kost" v/frk. Sveen o.s.v. Videre har man benyttet mye sang og musikk. Fra den aller første tid kan nevnes Sandnes sangerforening og Bredrups orkester o.s.v. Den Dramatiske Forening var også et meget populært innslag. På symøtene leste vi i regelen gode bøker og tidsskrifter.
     Foreningen har hatt mange koselige utflukter som vi gjemmer på som kjære og dyrebare minner fra en rik tid i godt vennelag.
     Den første tid hadde sanitetsforeningen ikke noe fast tilholdssted. Møtene er gjennom årene blitt holdt i Festivitetslokalet, Losjen, Brunstads kafé, Formannshuset på Sandnes og Folkets Hus kafé. Det var en stor dag da vi kunne ta vårt eget hus i bruk.
      I jubileumsåret består foreningens styre av følgende;

     Foreningen har i jubileumsåret 97 medlemmer. Den har fast lønnet pedell på Sanitetshuset.

50 år er gått siden hin vårdag da foreningen ble stiftet og meget har hendt i løpet av denne arbeidsperiode. Tidene og forholdene har forandret seg, men foreningens mål er de samme - å hjelpe der hvor hjelp er nødvendig når sykdom og nød banker på.
     La oss fortsatt arbeide for vår store sak under mottoet: