| |
Losje Sulitjelmas historie i korte trekk.
Skrevet 1944
Av Einar Hugaas
Da losje Sulitjelma ble stiftet 23/11
1893 var stedet ennu i sin vorden. De fleste store anlegg var under
bygging og framkomsten fra dampskipsstedet Finneid til Sulitjelma
var besverlig og vanskelig. Det var å reise med små
lektere over et par mil langt vann til Sjønstå og derfra
vel en mils vei over ett fjellparti til næste vann hvor den
samme lektertransport ventet en før man endelig var fremme
ved gruberne. I 1894 ferdigbyggedes den første jernbanestump
på 1 mil mellem de to vann - og som først i 1915 ble
ført frem til Furulund - grubernes administrasjonssted. Nu
foregår reisen først med dampbåt til Sjønstå
og derfra med jernbane helt frem til Sulitjelma.
En stor del av stedets befolkning i 1893
var anleggsarbeidere - også kallt "slusk" og en
ikke liten del herav var igjen svensker. Det går ennu sagn
om det ville liv som ble ført rundt om i de små barakker
med kortspill, fyll og slagsmål, og da losjen kom hadde den
fra første stund en stor oppgave å løse. Men
den unge losje var sin oppgave bevist og fikk især i den første
tid tilslutning fra mange dyktige og interesserte menn og kvinner
som gikk inn for oppgaven. Litt efter hvert begynte arbeidet å
ta form og losjen ble en institusjon man måtte regne med.
I den første tid holdtes møtene
i en sal som kalltes "bedesalen" men som samtidig benyttedes
både til kirke, spisesal og danselokale - og nu også
til losjelokale. De nye medlemmer var interesserte og av protokollen
ser vi, at de ofte holdt ekstramøter fordi de syntes at det
ble for lenge mellem møtene hver 8.dag. Tilslutning var ganske
god men riktig fart i arbeidet ble det først efter 1897 da
losjen ved økonomisk støtte fra Sulitjelma gruber
fikk bygget sig sitt eget store og prektige lokale - som senere
i 1905 ved støttet fra samme hold ble utvidet ved tilbygging
av scene og senere i 1916 også eget kjøkkenutbygg.
Losjens virke begyndte å vise sin
virkning på forholdene på stedet og i massevis søkte
folk til losjen. Men materialet - folket - var ikke alltid det beste
og derfor ser man også at der de første årene
er uforholdsmessig stort frafall på grunn av brudd mot art.
II. Ved arbeide av losjens medlemmer stiftes i 1896 en losje på
grubefeltet Ny-Sulitjelma helt ved foten av Sulitjelmatoppen. Losjen
får navnet "Bergkrystallen" men holder det bare
gående ett års tid. Den overveiende del av medlemmerne
i denne losjen er svensker. Medlemstallet var på det høieste
omkring 50. At det var svensker, og som et eksempel på hvad
der kunde settes opp som diskusjonstema nevnes fra denne losje ett;
"Bör en godtemplare bevistas krogen å andra dylika
ställen där sprit och andra alkoholhaltiga dryckar handehafvas".
Den slags og lignende problemer ser man ofte tatt op til drøfting
i den første tid.
Trots frafall på grunn av brudd
mot art. II var losjen dog helt fram til 1907 den fremste oganisasjon
på stedet. Men da kom en ny organisasjon til som skulle ta
luven fra I.O.G.T og i senere år delvis stille den mer i skyggen,
nemlig arbeiderorganisasjonen som meget dramatisk blev stiftet på
Langvannsisen en februardag i 1907.
I den første tid merket man lite
til friksjonen mellem denne nye og vår eldre organisasjon
- og losjen hadde sin beste arbeidstid og største tilslutning
av medlemmer i tiden mellem 1907 til 1914 - ja helt frem til 1918.
Medlemstallet var i denne tid helt oppe i 265 og losjen hadde studiesirkler,
barnelosje, musikk, dramatisk klubb og så videre ved siden
at losjen også gjorde sig sterkt gjeldende utad. Blant annet
ved stortingsvalget i 1906 hvor det i vesentlig grad skyldtes det
arbeide som ble utført av losjens medlemmer at der dette
år blev valgt en avholdsvennlig stortingsmann fra kretsen.
Den gamle stortingsmann kastet nemlig ut en hanske i det han uttalte;
"At avholdsfolket skulde ikke bestemme hvad han skulde spise
og drikke." Det måtte han betale med ved å sitte
hjemme næste gang.
Også ved starten av en avholdsvennlig
avis for distriktet i 1907 hadde losjen en stor andel. Penger blev
samlet inn og abonnenter tegnet i hundrevis. Det kan kanskje nevnes
at den første redaktør for avisen "Nordlands
Trompet" var br. T. Davidson.
I distriktslosjens arbeide har losjen helt fra den første
tid tatt interessert del og losjen har som regel hatt representanter
i distriktslosjens råd likesom tilslutningen til distriktsmøtene
fra losjens medlemmer sannsynligvis har vært betydelig bedre
enn fra annen losje i distriktet. Nu i 1945 er både D.T. og
D.F. fra vår losje.
Fra A/S Sulitjelma Guber har losjen alltid
støtte i sitt arbeide. Først ved de to rente og avdragsfrie
lån til byggingen av lokalet og også ved ytelse av fritt
brensel og belysning til våre møter og øvrige
arrangement.
Siden 1918 og til nu vi skriver 1944
har arbeidet gått tyngre og medgangen har vært minnre.
Fra et medlemstall på 265 medlemmer var losjen i 1940 helt
nede i 60 medlemmer. En liten trofast flokk har holdt arbeidet gående
i alle disse år, og nu ser det ut som om arbeidet skal belønnes
og losjen få litt mer vind i seilene. Tilslutningen fra ungdommen
- serlig da den alleryngste - har i den senere tid vært bedre
og medlemstallet er nu 120. Det er ungdom som vi håper vil
bli arbeidsdyktige og villige til å overta og drive losjen
fremover i tidene som kommer. Vår losje - som antagelig mange
losjer med oss - mistet eller gikk tapt av flere årgange av
efterkrigstidens ungdom fra forrige verdenskrig. Den ungdom er nu
fullvoksne kvinner og menn i beste arbeidsalder men ordenen og dens
ideinnhold er ukjent for hundreder av dem. Det er således
i vår losje i alle fall likesom ett stort skille i aldersklassene
idet disse årsklasser mangler fullstendig, og dette gjør
at arbeidet fremdeles må hvile på de aller eldste medlemmer
hvorav menge nu har lov til å si de er trett og at de vil
hvil og overlate arbeide til yngre krefter. I vår losje er
det ikke adgang til det endda. De unge er for unge - men de gir
håp og dette håpet gir oss lyst og arbeidsmot til å
fortsette.
Sulitjelma 30. desember 1944
Losje Sulitjelma
E. Hugaas
D.F.
|
|
