Losje Sulitjelmas historie i korte trekk.

Skrevet 1944

Av Einar Hugaas

       Da losje Sulitjelma ble stiftet 23/11 1893 var stedet ennu i sin vorden. De fleste store anlegg var under bygging og framkomsten fra dampskipsstedet Finneid til Sulitjelma var besverlig og vanskelig. Det var å reise med små lektere over et par mil langt vann til Sjønstå og derfra vel en mils vei over ett fjellparti til næste vann hvor den samme lektertransport ventet en før man endelig var fremme ved gruberne. I 1894 ferdigbyggedes den første jernbanestump på 1 mil mellem de to vann - og som først i 1915 ble ført frem til Furulund - grubernes administrasjonssted. Nu foregår reisen først med dampbåt til Sjønstå og derfra med jernbane helt frem til Sulitjelma.
       En stor del av stedets befolkning i 1893 var anleggsarbeidere - også kallt "slusk" og en ikke liten del herav var igjen svensker. Det går ennu sagn om det ville liv som ble ført rundt om i de små barakker med kortspill, fyll og slagsmål, og da losjen kom hadde den fra første stund en stor oppgave å løse. Men den unge losje var sin oppgave bevist og fikk især i den første tid tilslutning fra mange dyktige og interesserte menn og kvinner som gikk inn for oppgaven. Litt efter hvert begynte arbeidet å ta form og losjen ble en institusjon man måtte regne med.
       I den første tid holdtes møtene i en sal som kalltes "bedesalen" men som samtidig benyttedes både til kirke, spisesal og danselokale - og nu også til losjelokale. De nye medlemmer var interesserte og av protokollen ser vi, at de ofte holdt ekstramøter fordi de syntes at det ble for lenge mellem møtene hver 8.dag. Tilslutning var ganske god men riktig fart i arbeidet ble det først efter 1897 da losjen ved økonomisk støtte fra Sulitjelma gruber fikk bygget sig sitt eget store og prektige lokale - som senere i 1905 ved støttet fra samme hold ble utvidet ved tilbygging av scene og senere i 1916 også eget kjøkkenutbygg.
       Losjens virke begyndte å vise sin virkning på forholdene på stedet og i massevis søkte folk til losjen. Men materialet - folket - var ikke alltid det beste og derfor ser man også at der de første årene er uforholdsmessig stort frafall på grunn av brudd mot art. II. Ved arbeide av losjens medlemmer stiftes i 1896 en losje på grubefeltet Ny-Sulitjelma helt ved foten av Sulitjelmatoppen. Losjen får navnet "Bergkrystallen" men holder det bare gående ett års tid. Den overveiende del av medlemmerne i denne losjen er svensker. Medlemstallet var på det høieste omkring 50. At det var svensker, og som et eksempel på hvad der kunde settes opp som diskusjonstema nevnes fra denne losje ett; "Bör en godtemplare bevistas krogen å andra dylika ställen där sprit och andra alkoholhaltiga dryckar handehafvas". Den slags og lignende problemer ser man ofte tatt op til drøfting i den første tid.
       Trots frafall på grunn av brudd mot art. II var losjen dog helt fram til 1907 den fremste oganisasjon på stedet. Men da kom en ny organisasjon til som skulle ta luven fra I.O.G.T og i senere år delvis stille den mer i skyggen, nemlig arbeiderorganisasjonen som meget dramatisk blev stiftet på Langvannsisen en februardag i 1907.
       I den første tid merket man lite til friksjonen mellem denne nye og vår eldre organisasjon - og losjen hadde sin beste arbeidstid og største tilslutning av medlemmer i tiden mellem 1907 til 1914 - ja helt frem til 1918. Medlemstallet var i denne tid helt oppe i 265 og losjen hadde studiesirkler, barnelosje, musikk, dramatisk klubb og så videre ved siden at losjen også gjorde sig sterkt gjeldende utad. Blant annet ved stortingsvalget i 1906 hvor det i vesentlig grad skyldtes det arbeide som ble utført av losjens medlemmer at der dette år blev valgt en avholdsvennlig stortingsmann fra kretsen. Den gamle stortingsmann kastet nemlig ut en hanske i det han uttalte; "At avholdsfolket skulde ikke bestemme hvad han skulde spise og drikke." Det måtte han betale med ved å sitte hjemme næste gang.
       Også ved starten av en avholdsvennlig avis for distriktet i 1907 hadde losjen en stor andel. Penger blev samlet inn og abonnenter tegnet i hundrevis. Det kan kanskje nevnes at den første redaktør for avisen "Nordlands Trompet" var br. T. Davidson.
I distriktslosjens arbeide har losjen helt fra den første tid tatt interessert del og losjen har som regel hatt representanter i distriktslosjens råd likesom tilslutningen til distriktsmøtene fra losjens medlemmer sannsynligvis har vært betydelig bedre enn fra annen losje i distriktet. Nu i 1945 er både D.T. og D.F. fra vår losje.
       Fra A/S Sulitjelma Guber har losjen alltid støtte i sitt arbeide. Først ved de to rente og avdragsfrie lån til byggingen av lokalet og også ved ytelse av fritt brensel og belysning til våre møter og øvrige arrangement.
       Siden 1918 og til nu vi skriver 1944 har arbeidet gått tyngre og medgangen har vært minnre. Fra et medlemstall på 265 medlemmer var losjen i 1940 helt nede i 60 medlemmer. En liten trofast flokk har holdt arbeidet gående i alle disse år, og nu ser det ut som om arbeidet skal belønnes og losjen få litt mer vind i seilene. Tilslutningen fra ungdommen - serlig da den alleryngste - har i den senere tid vært bedre og medlemstallet er nu 120. Det er ungdom som vi håper vil bli arbeidsdyktige og villige til å overta og drive losjen fremover i tidene som kommer. Vår losje - som antagelig mange losjer med oss - mistet eller gikk tapt av flere årgange av efterkrigstidens ungdom fra forrige verdenskrig. Den ungdom er nu fullvoksne kvinner og menn i beste arbeidsalder men ordenen og dens ideinnhold er ukjent for hundreder av dem. Det er således i vår losje i alle fall likesom ett stort skille i aldersklassene idet disse årsklasser mangler fullstendig, og dette gjør at arbeidet fremdeles må hvile på de aller eldste medlemmer hvorav menge nu har lov til å si de er trett og at de vil hvil og overlate arbeide til yngre krefter. I vår losje er det ikke adgang til det endda. De unge er for unge - men de gir håp og dette håpet gir oss lyst og arbeidsmot til å fortsette.

Sulitjelma 30. desember 1944
Losje Sulitjelma

E. Hugaas
D.F