Sulitjelma arbeiderparti

40 års beretning
av Oldin Heldal, 1948

(Digitalisert av Kjell L. Olsen)

      Sulitjelma arbeiderparti ble stiftet den 31 mai 1908 under navnet Sulitjelma Stedlige Partistyre og tilmeldt det Norske Arbeiderparti gjennom Søndre Salten Kretsparti.
      Da fagorganisasjonsapparatet var brakt i orden ble stiftelsen av Sulitjelma stedlige styre i 1907, var et av de spørsmål som dernest meldte seg, stiftelsen av et politisk arbeiderparti.
      Vinteren 1907-08 ble det satt i gang en energisk agitasjon for at alle fagforeninger i Sulitjelmadistriktet skulle tilmelde seg arbeiderpartiet kollektivt og danne stedlig fellesorganisasjon. Trønderen Anton Kalvå var av Søndre Salten Kretsparti engasjert til en foredragstur i Salten våren 1908 og han holdt foredrag i hver fagforening i Sulitjelma i 1908. Årets førstemaitaler var Martin Tranmæl.
Partiorganisasjonen i Salten var på denne tid i sin første vorden. Det var stiftet en Sosialdemokratisk forening av arbeiderne ved Kistrand Skiferbrudd i Valnesfjord mellom jul og nyttår 1903. På Rognan i Saltdal var omtrent på samme tid stiftet en sosialdemokratisk forening.
      Vinterne 1904 ble det stiftet et Arbeiderparti for Nordland Fylke på et møte i Svolvær. Amtspartiet ble oppløst i 1906 etter at stortingsvalgordningen var forandret fra indirekte valgmannsvalg, til direkte valg i enmannskretser. Deretter ble Søndre Salten Kretsparti stiftet isteden. Da Sulitjelma Arbeiderparti kom med i Kretspartiet ble det dette som i stor utstrekning satte sitt preg på partibevegelsen i kretsen.

Medlemsbevegelsen
       Ved stiftelsen av Sulitjelma Stedlige Partistyre, var det tilmeldt partiet 13 fagforeninger fra Finneid til Hanken. Av de 14 fagforeninger som da var stiftet i Sulitjelmadistriket, var bare Furulund Arbeiderforening ikke tilmeldt arbeiderpartiet. Det var ikke da reservasjonsrett eller plikt, så alle disse fagforeningsmedlemmer var også partimedlemmer. Det ble satt i gang en kraftig agitasjon for å få den eneste fagforening som ikke var tilmeldt med og resultatet ble at Furulund Partiforening ble stiftet og tilmeldt partiet i 1909.
      Kvinnene kom også ganske snart med i partibevegelsen. Fagerli Arbeiderpartis Kvinneforening og Charlotta Kvinneforening ble tilmeldt partiet i 1909. Jakobsbakken Kvinneforening ble tilmeldt i 1913 og Sandnes Kvinneforening i 1916.
      Lenge var Sulitjelma Arbeiderparti den eneste fellesorganisasjon for partibevegelsen i Fauske kommune og de foreninger som etter hvert ble stiftet i bygden ble etter hvert tilmeldt partiet. Finneid arbeiderforening var jo kommet med kollektivt fra starten. Kvitblikk Arbeiderforening ble tilmeldt i 1910. Ungdomslaget Stjernen Finneid, i 1913. Valnesfjord Sosialdemokratiske Forening, Fauske og Omegns Partiforening og Leivset Partiforening ble tilmeldt i 1914-1915.
      Det ble også i Sulitjelma etter hvert stiftet og tilmeldt partiet nye foreninger og lag. I 1913 ungdomslaget Brannfakkelen, Sandnes. I 1916 Kjører og Handelsarbeidernes Forening og Ungdomslaget Lyn, Jakobsbakken.
      I 1915-1916 hadde partiet sin største tilslutning og bestod da av 25 foreninger og lag. Det var stor interesse og aktivitet i årene 1915-1916. På grunn av de mange partiforeninger som var stiftet i bygden og også for at det ble for tungvint med en fellesorganisasjon for hele kommunen, ble det stiftet en egen fellesorganisasjon for bygden i 1916, Fauske Partistyre. Lagene fra bygden gikk over til Fauske Partistyre og Sulitjelma Arbeiderpartis antall tilsluttede foreninger gikk tilsvarende ned. Partistyrene i Sulitjelma og Fauske skulle være gjensidig representert i hverandres møter med 2 representanter fra hver av disse og disse 4 representanter skulle dessuten fungere som samarbeidskomité.
      I 1917 ble Sulitjelma Trearbeiderforening tilmeldt partiet. Senere begynte den store bølgedal. Det kan ikke finnes noen medlemsfortegnelse for partiet før året 1918, da det ved budsjettoppstillingen regnes med kvinnelige medlemmer.
      Den politiske brytningstid og nedgangstid for Sulitjelma Arbeiderparti i tiden 1918-1923, innledes med at det på møtet den 10. juni 1918 forelå spørsmål om oppløsning av partistyret og at dets funksjoner skulle overtas av den nystiftede Sulitjelma Samorganisasjon. Saken ble oversendt foreningene til uttalelse og i møte den 11/11 forelå svar fra en del foreninger, hvorav noen var for og noen imot oppløsning. Det besluttedes ikke å oppløse Partistyret før en fikk erfaring for om Samorganisasjonen tok seg av de politiske saker.
      Det var liten interesse for partiarbeidet i de følgende år. I 1920 måtte således generalforsamlingen utsettes 2 ganger av mangel på frammøtte og først ved tredje gangs innkalling ble frammøtet såpass at det kunne velges nytt styre.
      I 1919 meldte Fagerli Kvinneforening seg ut a v partiet, men må dog noe senere være tilmeldt igjen.
      I 1923 begynte interessen for partiet å stige igjen. Spørsmålet om dannelse av et herredsparti for hele kommunen i stedet for de 2 partistyrer var oppe til behandling, men resultatet ble at den før nevnte arbeidskommite ble fornyet. I 1923 ble også kvinnenes stilling i partiet drøftet, først i et delsmøte av kvinneforeningen og senere i et massemøte, men kvinnenes organisasjonsform ble bibeholdt uforandret.
      På grunn av vedtak i hovedorganisasjonen skulle de kollektive fagforeningene melde seg ut av partiet fra begynnelsen av 1924. Det kunne dog dannes partigrupper innen fagforeningene og disse grupper skulle registreres og tilmeldes partiet. I den anledning valgte partiet tre mann som skulle møte i fagforeningene for opplysning og veiledning ved registreringen. Alle fagforeninger gikk dog ut av partiet i 1924, unntatt Jern og Metallforeningen. For Jakobsbakken og Sagmo ble det stiftet en partiforening og tilmeldt partiet. Furulund partiforening ble rekonstruert under navnet Furulund og omegns partiforening.
      Jakobsbakken kvinneforening oppløstes i 1924 og Fagerli kvinneforening gikk atter i oppløsning. Partiet hadde nå sin dypeste bølgedal med seks tilsluttede foreninger.
      I 1926 ble Fagerli kvinneforening atter gjenopptatt og tilmeldt partiet. I 1928 oppløstes Jakobsbakken og Sagmo partiforening og Jakobsbakken gruvearbeiderforening tilmeldte seg partiet kollektivt. Furulund arbeiderforening og Sulitjelma elektrikerforening tilmeldte seg også partiet kollektivt i 1928. I 1929 gikk ungdomslaget Fjellsus, Jakobsbakken, inn i partiet, men det kom ingen fart i laget og det gled snart ut. Fagerli kvinneforening oppløstes for godt i 1930. I 1931 gikk ungdomslaget Brannfakkelen over til partiforening under navnet Sandnes og omegn partiforening. I 1932 stiftedes Sulitjelma arbeiderungdomslag og tilmeldte seg partiet. I 1936 meldte Furulund arbeiderungdomslag seg ut. I 1937 ble Sjønstå og omegns partiforening tilmeldt partiet. Partiet hadde da ni tilmeldte foreninger og lag. Dette foreningstall sto ved lag da okkupasjonen kom i 1940 og partiet ble forbudt i 1941.
      Etter frigjøringen i 1945 ble arbeidet for rekonstruering av partiet straks opptatt og konstituerende møte ble holdt den 26. mai 1945. Da var det tilmeldt partiet følgende syv foreninger og lag med til sammen 350 medlemmer; Sjønstå og omegns partiforening, Furulund og omegns partiforening, Sulitjelma elektrikerforening, Sulitjelma jern og metallarbeiderforening, Jakobsbakken partilag, Sulitjelma kvinnelag og Sulitjelma arbeiderungdomslag.
      Forandringen av de tilsluttede lag og foreninger siden 1941 besto deri at Jakobsbakken gruvearbeiderforening ikke kom med og isteden ble Jakobsbakken partilag stiftet og tilmeldt. Charlotta og Sandnes kvinneforening gikk sammen i en forening under navnet Sulitjelma kvinnelag og Sandnes og omegns partiforening ble ikke opptatt.
      I 1947 ble Furulund og omegns partiforening omdøpt til Sulitjelma arbeiderlag og fra nyttår 1948 gikk Sandnes arbeiderforening kollektivt inn i partiet. Per 1/1 jubileumsåret 1948 besto således Sulitjelma arbeiderparti av åtte tilsluttede foreninger og lag med til sammen 447 medlemmer.

Partiets formenn i 40 år

Kommunepolitikk og kommunerepresentasjon
      Kommunepolitikken, kommunevalgene og partiets representasjon i herredsstyret og de kommunale utvalg og komiteer, har hatt en bred plass i partiets arbeide. I 1910 hadde partiet sitt først kommunevalg. I 1907 hadde Sulitjelma stedlige styre tatt seg av Sulitjelmaarbeidernes interesser ved kommunevalget. Det ble valgt en programkomite som bestod av Andreas Moan, Kvitblik, Petter O. Eriksen, Furulund, Kristian Næsje, Sjønstå, Eivind Angelsen, Fagerli, Anders Arntsen, Charlotta, Hans Hansen, Sjønstå og Ole K. Sundt, Giken. Det valgprogrammet som da ble utarbeidet er dessverre bortkommet, men foruten krav om bedre skole inneholdt det blant annet også krav om kommunal handdel med fisk, mel, kull, ved og trematerialer. Disse krav om kommunal handel ble i 1915 utvidet til også å omfatte torvstrøfabrikk og det ble da også reist krav om kommunalt sykehus på Fauske. Det ble også reist krav om. og gjennomført, at valgene i 1910 skulle foregå som forholdstallsvalg. Etter valget ble det beslutte at partiets representanter i herredsstyret skulle danne partigruppe. I 1914 ble det besluttet at partiets representanter i skolestyret skulle danne partigruppe.
      Det var også straks reist krav om mer rettferdig skattetabell og skattefordeling. Disse krav har vært reist mange ganger senere og har nok stått atskillig strid om. Det er således et par ganger i partiets første tiårsperiode besluttet å forlange likningen underkjent av amtsskattestyret.
      I 1911 var det reist krav om at folkeskolen skulle utvides til ni år med middelskoleeksamen. Det var innledningen til Sulitjelma byordnede folkeskole og middelskole. Det må herunder nevnes at i 1932 var det krav fra departementet om at Sulitjelma byordnede skole skulle inndras som byordnet skole og gå over til alminnelig landsskole. Partiet protesterte kraftig mot dette overfall på skolen og forlangte at kommunegruppen skulle plusse på de kr 1000, - som manglet for å beholde skolen uforandret og skolestormen ble ridd av.
      I 1915 vedtokes krav til herredsstyret om sunnhetsinspektør for Sulitjelma og dette krav ble effektuert i 1917 da kommunen for første gang ble arbeiderstyrt. I 1918 vedtokes for første gang krav til kommunen om bevilgning til veivedlikehold i Sulitjelma og det krevdes den gang kr 3.000,- for det budsjettåret.
      Dette bare for å nevne noen av de aktuelle saker som det ble arbeidet med i den første tiden. Det er selvfølgelig også arbeidet med mange andre saker og spørsmål som delvis er gjennomført og delvis ikke. Et eksempel fra den senere tid som ikke er gjennomført; I 1935 valgte partiet en plan og tiltakskomite. Denne framkom med forslag til flere arbeidsoppgaver som partiet vedtok å gå inn for og som ble oversendt herredsstyret. Kravene omfattet blant annet yrkesskole for Sulitjelma, gymnastikksal ved Sulitjelma skole og bedring av kommunikasjonene.
       På grunn av de geografiske forhold har det vært mange vanskeligheter med den kommunale representasjon. Det ble særlig i den første tid mange ganger dårlig frammøte til herredsstyremøtene, gruppemøtene og andre kommunale møter. Representantene fikk ofte mye skoft og andre omkostninger og så seg derfor ofte ikke i stand til å møte uten noe vederlag. Det dårlige frammøte er ofte blitt påtalt mange ganger, men for å rette på forholdet ble det nødvendig etter hvert å yte kommunestyrerepresentantene noe økonomisk vederlag, først av partikassen, senere i 1925 ble det ved fagorganisasjonens medvirkning opprettet en særskilt kasse, "Arbeiderpartienes felleskasse" som skulle godtgjøre kommunestyrerepresentantene en del av sine tap ved kommunale møter. Siden ble frammøtet til de kommunale møter betydelig bedre.
      Etter at Fauske Partistyre ble stiftet, var det alltid, på en unntagelse nær, samarbeide med det om kommuneprogrammet og oppstilling av kommunevalgliste. Regelen har vært at det ble oppstilt like mange kandidater fra hver fellesorganisasjon for Fauske valgsogn.
      Ved valget i 1918 fikk Fauske valgsogn 17 representanter hvorav 8 fra Sulitjelma. Partiet i Sulitjelma var misfornøyd med dette valgresultat og mente at bygden hadde behandlet listen illojalt. I 1919 ble det derfor stilt egen liste for Sulitjelma. Resultatet ble at partiet tapte 4 representanter i herredstyret i Fauske valgsogn, idet det gikk tilbake fra 17 til 13 representanter, hvorav dog Sulitjelma fikk 6 mens bygden fikk 7 representanter. Senere har det alltid vært fellesliste med Fauske.
      Resultatene av kommunevalgene i Fauske kommune, Fauske valgsogn og Valnesfjord har vært at arbeiderpartiet har hatt følgende representasjon i herredsstyret.
      I 1907 var første gang det ble stilt lister med sosialistisk innstilling. Det ble da valgt 10 sosialister av herredsstyrets 28 medlemmer, hvorav 5 fra Sulitjelma.
      I 1910 ble det forholdstallsvalg i Fauske valgsogn etter forlangende av Sulitjelma arbeiderparti. Valnesfjord stilte også egen partiliste, men glemte å kreve forholdstallsvalg. Det ble derfor der flertallsvalg også ved det valget og resultatet ble at de borgelige tok alle representanter der. I Fauske valgsogn fikk Arbeiderpartiet 10 representanter. Stillingen i herredsstyret ble 10 av arbeiderpartiet mot 18 borgelige.
      I 1913 var representanttallet i herredsstyret forhøyet fra 28 til 40 representanter. Det ble også det året i Valnesfjord gjennomført forholdstallsvalg. Arbeiderpartiet fikk 20 representanter hvorav 7 fra Sulitjelma, mot 20 borgelige. Arbeiderpartiet stilte dr. Petter Hegbom som ordførerkandidat og Petter O. Eriksen, som varaordførerkandidat. Ved Loddtrekning fikk de borgelige ordføreren og arbeiderpartiet varaordføreren.
      I 1916 fikk arbeiderpartiet 23 representanter, hvorav 6 fra Sulitjelma. Det ble for første gang arbeiderflertall og Andreas Moan ble valgt til ordfører og skolebestyrer Bjøru til varaordfører.
      I 1919 fikk arbeiderpartiet 18 representanter i herredstyret, hvorav 6 fra Sulitjelma og 22 borgelige. Arbeiderflertallet var tapt.
      I 1922 fikk Arbeiderpartiet 17 representanter i herredsstyret, hvorav 6 fra Sulitjelma. I Valnsefjord var det ved dette valg en sosialdemokratisk liste som fikk 3 representanter. Til sammen 20 arbeiderrapresentanter mot 20 borgerlige. Borgerne fikk både ordføreren og varaordføreren.
      I 1925 stilte kommunistene egne lister både i Fauske og Valnesfjord valgsogn, mens det ved dette valget ikke var noen sosialdemokratisk liste i Valnesfjord. Stillingen i herredsstyret ble 18 av Arbeiderpartiet, 2 kommunister og 20 borgerlige. Partiet stilte Hans Trondsen som ordførerkandidat og han ble valgt med 21 stemmer, idet kommunistene og en borgerlig stemme på ham. Som varaordfører valgtes Hans Tofte med 20 stemmer. Det var 7 representanter fra Sulitjelma.
      I 1928 fikk Arbeiderpartiet 24 representanter i herredsstyret, hvorav 6 fra Sulitjelma. Det ble da erobret det kompakte flertall partiet altid har hatt siden. Ordfører ble Hans Trondsen, varaordfører Hans Tofte.
      I 1931 fikk Arbeiderpartiet 21 representanter i herredsstyret hvorav 5 fra Sulitjelma. Ordfører ble Hans Trondsen, varaordfører Anders Arntsen.
      I 1934 fikk Arbeiderpartiet 23 representanter i herredsstyret, hvorav 8 fra Sulitjelma. Ordfører ble Hans Trondsen, varaordfører Ingvald Skjerstad.
      I 1937 fikk Arbeiderpartiet 28 representanter i herredsstyret hvorav 11 fra Sulitjelma. Ordfører ble Hans Trondsen, varaordfører Johannes B. Rødås. Dette herredsstyret fungerte til 16/1 1941.
      Etter frigjøringa i 1945 fungerte formannskapet av 1937 som midlertidig kommunestyret til 14 august da herredsstyret av 1937 trådte i funksjon og fungerte til 31/12 1945.
      Ved kommunevalget i 1945 fikk Arbeiderpartiet 24 representanter i herredsstyret, hvorav 8 fra Sulitjelma. Hans Trondsen var nu falt for aldersgrensen og Joakim Kosmo ble valgt til ordfører og Johannes B. Rødås til varaordfører. Dette herredsstyret ble valgt for 2 år.
      I 1947 fikk arbeiderpartiet 24 representanter i herredsstyret hvorav 8 fra Sulitjelma. Ordfører ble Joakim Kosmo og varaordfører ble Kåre Klette. Den øvrige partistilling i dette herredsstyret er 9 kommunister, 6 venstre og 1 høyre.
      Følgende av partiets herredsstyrerepresentanter fra Sulitjelma har representert partiet i herredsstyret i mer enn en periode. Krigsårene 1941 - 1945 fratrukket.

Mulige feil i denne fortegnelse skyldes i tilfelle at herredsstyreprotokollene er delvis brent.

Pressen
      En kan ikke avslutte denne beretning uten å nevne litt om partiets arbeide for arbeiderpressen. Et av de første spørsmål som meldte seg for partiet, var et presseorgan for distriktet. Man hadde full forståelse av hvor viktig det var å få et eget partiblad som førte an i arbeiderbevegelsens kamp for frihet og rett og dets agitatoriske betydning innad. I de 2 første årene etter partidannelsen var spørsmålet om aksjetegning til et partiblad for Salten flere ganger til behandling. I disse årene agiterte partiet for utbredelse av "Sosialdemokraten" Oslo, "Ny Tid" Trondheim, "Arbeidet" Bergen, "Fremover" Narvik og det var nok noen som arbeidet for "Nordlys" Tromsø. Men man syntes en ikke fikk den fulle nytte av disse organer som lå så langt unna, i den lokale kamp.

      I 1910, som var et kommunevalgår, ble det gjort et krafttak for å få startet et lokalblad. Det ble igangsatt aksjetegning, aksjenes størrelse var satt til kr 2,50 og man regnet med en minimumskapital på kr 1 000,-. Det ble også arrangert en basar for inntekt for foretakende. Det ble ført forhandlinger med redaktøren av "Saltværingen" som den gang utga avis på Fauske, og det ble oppnådd enighet med redaktør Davidsen, om at bladet foreløpig skulle trykkes i "Saltværingens" trykkeri på Fauske. Davidsen skulle være redaksjonskomiteen behjelpelig med redigeringen av det første nummer av det nye bladet. Det ble valgt en redaksjonskomité på 3 mann, bestående av Kristian Næsje, Sjønstå, som formann, Petter O. Eriksen, Furulund, og Eivind Angelsen, Fagerli.
      Formannen skulle være ansvarlig og delvis lønnet. Det ble vedtatt retningslinjer for bladets virksomhet. Det skulle føre ren arbeiderpartipolitikk, virke for samarbeide med kooperasjonen, for fremme av avholdssaken med videre. Disse ordninger ble vedtatt i partimøtet den 31 juli 1910. Det ble i samme møte besluttet at det skulle trykkes et prøvenummer av bladet til utdeling under den fortsatte aksjetegning, og når aksjekapitalen var nådd kr 1 000 skulle det innkalles til generalforsamling av aksjeeierne. Generalforsamlingen skulle velge bladstyre og bestemme bladets navn med videre.
      Første prøvenummer ble trykt i midten av august 1910 og annet prøvenummer i september samme år. Fra den til kom bladet, som ble kalt "Saltens Fremtid", regelmessig ut en gang i uken. Skolebestyrer Jørstad ved Sandnes skole ble ansatt som redaktør og ansvarshavende i samråd med den tidligere valgte redaksjonskomité.
      "Saltens Fremtids" økonomiske grunnlag var fra starten av meget svakt. Allerede i 1911 var bladet i økonomiske vanskeligheter. Hagbart Hansen var da bladstyrets formann og ny aksjetegning ble igangsatt. Hva denne aksjetegningen innbrakte framgår ikke av foreliggende papirer, men bladet måtte ofte ha støtte til sin virksomhet.
      På årsmøtet i 1914 i Søndre Salten Kretsparti, som avholdtes på Rognan, ble det bestemt at bladet skulle overtas av kretspartiet og flyttes til Bodø under navnet "Nordland Sosialdemokrat". Skolebestyrer Bjøru, Sulitjelma , ble ansatt som redaktør, idet han sa opp sin stilling ved Sulitjelma skole og flyttet til Bodø.
      Bladets senere utvikling og drift ligger utenfor rammen av denne beretning, men hele Sulitjelma Arbeiderpartis historie, så nær som i de senere år, bærer preg av arbeide og kamp for bladets økonomi. Det var aksjetegninger, fester, basarer, og lån eller tilskudd, foruten det ordinære arbeide med abonnementssamling og annonsetegning som har vært drevet iherdig og kontinuerlig i alle år. Når ikke partiet kunne skaffe tilstrekkelig med midler for bladets drift, måtte en gjøre henvendelser til fagorganisasjonen og den hjalp i den utstrekning det var nødvendig.
      I dag, når bladet som nå heter "Nordlands Framtid", for en god tid siden er blitt dagblad, Fauske kommune som har vært arbeiderstyrt i 23 år og landet arbeiderstyrt i 14 år, så kan Sulitjelma Arbeiderparti og dets medlemmer og ledelse gjennom årene være stolte over at de har sin del av æren for dette. Det er å håpe at partiets medlemmer og ledelse også i fremtiden er seg bevisst at denne ære også er forpliktende for framtiden.

Sulitjelma, oktober 1948.