SULITJELMAMINNER

Av Helge Stifjell

Naturen

Skogkledte lier og fjell, vakre lunder og heier.
Underfulle fossefall og bratte elveleier.
Langvann kilderent, ørret vaker og sjøfugl letter.
I skogen kvitrer småfugl, reven lurer, haren spretter,
Tiur og orrfugl leker med strålende fjærdrakt.
Jetteskjønn heggduft, bjerk og furu står i sin prakt,
Et paradis for jakt og fiske, same og rein,
Litt etter litt trues idyllen av glansfulle stein
Mons Petter som fant dem på sin vandring
Ante kanskje tider med stor forandring

Kamp for ordnede forhold

Snart så svensken konsul Persson - Mons Petters funn.
Uten nølen ordnet han med rett til skjerp og grunn.
Livet tok da brått til - med anlegg og gruver i drift
Innen få år var Sulisverket en stor bedrift,
Tross slitet, dårlige brakker og lang dag, folk fant frem.
Jobb fikk de og mange håpet på varige hjem,
En gruveby tok form, - arbeidslivet fikk avtale.
Levelig ble det om enn skralt med det sosiale,
Mange fremmet trivsel gjennom lag, sang og musikk.
Aldri ble disse påskjønnet - knapt en takk de fikk

Daglig drift

Svovelrøyk forpester dalen. Solen ser vi knapt.
Umettelig er smelteovnen på skog - som går tapt.
Lier og fjell snaues. Fugler og dyr får det stridt
I Langvann dør fisken - Østavinden tuter fritt,
Trutt går årene. Vedlikeholdet forsømmes.
Jevnt økes malmuttaket og gruvene tømmes
El-kraft tar elvene - som har evig energi.
Livsgrunnlaget tappes. Snart er det kanskje forbi.
Malmdrift og vannkraft la øde en herlig natur.
Alt verdifullt er tatt - restene er på tur.

Livsgrunnlaget trues

Sagmo, Jakobsbakken og Anna var fjellgruvene i sør.
Utfor bratte lier kom malmkibbene med sin bør,
Likedan kom de fra Hanken, Ny-Sulis og Giken i nor'
I årrekker gav gruvene virksomhet her vi bor.
Tidens krav økte etter hvert til den edle skatt.
Jevnt tømtes gruvene og snart ble de forlatt ,
Et minne er både Furuhaugen> og Bursi med.
Levnet er Mons Petter og slutten på Sagmo nedre
Mot dypmalmen, den siste ressurs rettes blikket ned
Alt galt kan skje ved å satse alt på et sted.

Trivelige dager

Sulis har gitt meg mange koselige minner.
Uten disse hadde dagene blitt svært så grå
Leter jeg i gjemselen er det noen jeg finner
Inderlig klare - slike som aldri vil forgå
Taubanene satte barnefantasien i sving
Jernbanen også med "Odin" og "Loke" i trafikk
"Etta" og "Gutten" på Langvann fikk lengselsfulle blikk.
Livlig ferdsel med folk og fine hester som gikk
Med kusk og sleder lastet med mange rare ting.
Alltid var det så spennende å ture omkring.

Hjem fra jobben

Skiftbytte på dagen gav pause i vår lek
Ut fra anlegget kom folk, ferdig med økta.
Lompen var skitten og våt, ansiktet som bek.
I hånden bar de fra gruva karbidløkta.
Til Glastunes gikk "Bolsjevikeren" i rute
Jernbanen til Fagerli var ikke i stand.
En vinterdag dit var det hårdt å være ute
Likevel - godt de fant frem til hjemmet alle mann
Mange koner kom ut for å se etter gubben.
Aller først blev det mat og siden vaskeskrubben.

Bygda-folket

Søndags kveld kom toget til Sulis lastet med
Ungdom og eldre som til jobben hastet avsted.
Lauskarene som de kaltes kom for det meste
I fra bygda dernede. Så ble det neste
Turen videre til fots opp bratte liene på
Jakobsbakk, Giken og Hankenstiene. Gå
En etter en i de samme tråkk, på nytt igjen
Lite aktet de på vær og føre, men
Mange ganger var det såvidt de fant brakkene.
Aldri tenkte noen på å gi opp i bakkene.

Geitehold

Stillheten brytes av mekring fra viltre geiter.
Ut av fjøset haster de - lystne på sine beiter
Litt senere går store flokk-er i vante far
I liene oppover mot høyfjellet de drar.
Tid og omsorg fulgte med geithold - også vinterfor
Jobben var tung ogdet vokste lite i skrinn jord.
Etter lang dag på Verket kom slåttsteigen og ljå
Langt opp i åsene, og bæres i hus måtte hvert strå.
Mot kvelds kom geitene ned til et nytt fjøsstell
Atter måtte bøtter fylles med vann og matskrell

På vei til Kjeldvand

Så husker jeg en fottur som blev riktig dagslang,
Utfluktens mål var Kjeldvand. Først blev jeg opptatt med
Linbanen til Fagerli og kibbenes støe gang.
I bakken der sto smelthytta og pipen like ved.
Turens første hvil blev oppe på Kildabakken
Jeg så krøtter beite. Vi koste oss med matpakken.
Et skogløst terreng som industrien har gitt
Lot gress og alle markens bær få vokse fritt.
Mange hester kom med tømmerlast strevende
Alt gikk til kobbersmelting, den var så krevende

Frem til hytta

Snart dro vi videre på den krokete veien
Utsikten var god, på Langvand kom "Gutten" med pram
Lenger opp stod Vinjehytta i samme leien
I Annabekkfaret kom ny rast ved Trøftendam
Til maten plukket vi store multer og blåbær.
Jeg lurte nu ofte på når vi var fremme.
Etter en stund rodde vi mellom holmer og skjær.
Like ved vakte ørreten, den lot seg ikke skremme.
Målet var nådd, hytta så vi oppe i lien,
Aftenen var kommet, det var bare opp stien

På Koopen

Særlig onsdag var det travelt i butikken.
Ukelønna, "Forskudden" blev da hentet på fabrikken.
Lange blev køene, betjentene fant frem provianten.
I mellom, hist og her stod spyttbakkene fylt til. kanten
Tunge ryggsekker, lang dag, en pust og litt med på praten.
Jammen smakte en fersk skrå før en dro hjem med maten
En pose mel, margarin, sirup, mysost og farin,
Lakris, drops og noen hveteboller med rosin.
Men sko og klær måtte også skaffes til veie
Alt dette håpet man "Bakskudden" ville greie

Til skolen

Skoleveien blev ofte svært så krevende
Uten hensyn til vær, store snefall eller blest
Langs tråkk og stier kom barna strevende,
I fra Furulund, Glastunes> og Bursi i vest
Til skolen på Sandnes skulle de alle dra
Jenter og gutter fra første til syvende
En ungeflokk kom helt fra Fagerli i øst - ja
Like fra bratte Giken kom de klyvende.
Mang en vinterdag var det såvidt de fant hjemmet
Angst hos mor og barn forsvant først ved gjensynsklemmet

På tur til Sjønstå

Senere engang kom min første Finneidtur
Underveis til stasjonen kom folk- med tunge bør,
"Loke" tøffet og vekslet, - med var en konduktør
I mens ble det pratet og kjøpt billetter med retur
Toget hadde mange kisvogner og en kupé.
Jernbanen til Sjønstå var over to mil - helt ned
Etter en stopp i Furulund kom det flere med.
Litt tid gikk ved Fjeld, "Loke" tok inn vann, kull og ved
Mange av de reisende sovnet fra strev og strid
Avstanden var ikke stor, men det tok sin tid

Videre til Finneid

Slepebåten "Femma" så vi lå klar til avgang
Ut stormet folk for å få sitte - vilt for de fram
Like etter ble det slep på en lastet kispram,
I sakte fart lå foran oss en strekning - milelang
Tett stod det med folk på dekk. Lugaren var velfull.
Jeg skvatt da dampfløyten ulte, vi var så nær land.
En båt kom ut fra Solvik, den tok ombord en mann,
Litt etter kom Moen-renna, farten var nær null
Målet var i sikte etter fire timers reis
Alle var blitt trette og luta lei underveis

Samorganisasjonen

Samorg. tok seg også- av stedets mange problemer,
Utover dette med lønn og tarifflysterner,
Lang var veien til møtet - så ofte gikk man i lag
I uvær lå fjellfolket over til neste dag,
Titt måtte skift byttes eller også arbeides inn
jevnt møtte alle fram, debattlystne - med åpent sinn
Et hvert verv betydde tillit og ble utført nøye
Likevel - alle valg passerte A-partiets øye
Mange ønsket seg gjerne et verv å besette
Aller helst da måtte partiboka være den rette

1. mai for barna.

Salutt om morgenen, hornmusikk i det fjerne,
Ut strømmer barna med skolefti, og beste pynt.
Larmen fra Verket er stilnet og det så gjerne
I dag er det 1. mai og feiringen såvidt begynt
Toget starter ved skolen - musikk-en går først
Jenter og gutter går klassevis, de fremste er størst
En ildrød fane maner til kamp for bedre kår.
La oss samles på valen, seieren vet vi at vi får!
Mange barn møtte ikke fram, særlig fra snobben
Arbeidets dag var kun for de skitne på jobben

1. mai for de voksne

Kibbene

Sjeiderhuset fikk- malmen fra alle gruvene
Under alle værforhold - kibbene gikk
Like fra Jakobsbakken, over alle juvene
Innom Sagmo og Charlotta i stadig trafikk
Til Ny-Sulis fant kibbene også veien. De hastet
Jevnt nedover flågene med kassene lastet
En kortere tur fikk de fra Giken og ned ,
Lasten fra Bursi ble hentet fra kaia like ved
Men tiden med kibbene er nu blitt til minne
All malmen de tok med lar seg ikke gjenvinne.

Lønnskamp

Sommerkvelden var lys, fra øst kom det en svak bris.
Ute lekte ungene ennu - på vanlig vis
Langs veien pratet voksne om lønna - alvorlig
Ingen likte kriseforslaget, det var for dårlig
Tariffert minstelønn kr. 0,75 gav ringere kår
ja, stemme - eller skal vi kjempe det vi formår?
En kobberpris under 30 pund var rent driftstap.
Lønnstrekk ble da 1 øre pr. pund - det var galskap
Mange mintes tidligere kamper og gruet,
Alene med streikebidraget svelten truet,

Elvene forsvinner

Stormende vill og vakre kom elvene jagende
Utfor flog og bratte lier med herlig fossedur
Lomielv var skummende hvit og farlig dragende
Innerst ved Fagerli skapte Balmi herlig natur.
Til stor fryd for Øyet var Rupsifossen - høy og bred
Jetteskjønn kom Gikenelven mektig tordnende ned
Enestående Sjønståelv bar på særegen prakt
Liten eller stor, alle var i vår nære kontakt.
Minner står tilbake - elvene er borte, nesten
Alene går Tverrelven, - Tar S.K S. også siste resten

Usikker fremtid

Sulisfjella har gitt så mange arbeidsplasser
Uavbrutt i snart hundre minnerike år
Levert store og mektige malmmasser
I en stadig strøm. Det skapte levelige kår
Tanker kommer - hvor lenge vil dette vare.
Jubileet, opplever vi det - forhåpentligvis,
Eller må vi forsøke snart å bevare
Livet her vi trives på annet sett og vis
Måtte nye bedrifter komme i sikte
Alene med gruva må det engang svikte

Tilbakeblikk

Sulisfjella har gitt så mange et sted å bo
Under tunge forhold - særlig de første år,
Livets grå hverdag var lang, og sent ble det ro
I blant ble det krevd mer enn mennesker formår
Tanker kom ofte om en tur ut i det fri
Jakt og fiske- og litt rusling på naturens sti
En herlig dag på vidder og vann var helsekur,
Livet fikk da en mening bak trelldommens mur
Med en stadig kamp mot åket ble det bra tilslutt
Aldri kom en takk til dem som ledet an - så trutt