"Malmbåten" D/S Heros

av Andreas Spjelkavik
(Tidligere publisert i Fauskeboka)

Gjennom oppveksten hørte jeg ofte fortellinger om hendelser som hadde tilknytning til "Verket". En av dem var historien om en lastebåt som hadde forlist i Saltstraumen. Da historien ble hørt fenget den nok, men ikke så mye at den festet seg til minnet. Kanskje var den også krydret litt, ikke husker jeg. Sist, men ikke minst viktig, det hendte jo ikke i Sulitjelma, så da så. Siden kom historien frem igjen da en sportsdykker fra Bodø for noen år siden dykket etter båten. De lokale avisene hadde en del omtale om dette, men etter en kort tid ble det stilt og historien gikk i glemmeboken

Neste møte med denne historien fikk jeg da en turist spurte meg om jeg kjente til historien om en lastebåt som hadde forlist i Saltstraumen. Jeg måtte da medgi at jeg hadde hørt om at dette skulle ha skjedd en gang, men detaljer om forliset kjente jeg ikke til. En spørrerunde blant lokale historiekjennere rundt omkring ved Saltstraumen ga ikke det store resultatet. Men jeg fikk da vite båtens navn og årstall for tildragelsen, og med dette grunnlaget kom jeg frem til følgende om båten:
I 1890-årene dukket det opp mange små rederier rundt om i Sverige. Ikke minst i sjøfartsbyen Helsingborg økte antall rederier, og et av dem var "Rederi AB Kærnan". Rederiet ble dannet tidlig på året 1897 av tre interessenter, og allerede den 25. januar gikk man til anskaffelse av den første dampbåten. Rederiet seilte i medvind og året etter besluttet man å gå til anskaffelse av nok et fartøy. Valget falt på den da finske båten D/S HEROS, en båt som lastet 2400 tonn dw.

Om denne båten kan det sies at den ble bygget i Southampton i 1882 for et engelsk rederi. Dimensjonen på båten var 258 x 36 x 15 fot og den hadde en 2-sylindret kompoundmaskin på 181 hk. Båtens navn var fra først av "D/S UMBERTO ARBIB". Den første eieren solgte båten videre til et annet engelsk rederi i 1888.
I februar 1893 ble båten nok en gang solgt. Denne gangen var det "Rederi AB Heros" i Kristinestad, Finland som kjøpte den. Båten ble nå døpt om og den fikk navnet " D/S HEROS". På tross av at den var kommet i finsk eie ble den nå registrert i Russland. Da den i juni 1898 ble kjøpt av et svensk rederi beholdt den sitt navn, men den ble registrert i hjembyen Helsingborg.

Mandag, den 14. august 1905 lå båten og lastet ved kaien til Sulitelma Aktiebolags Gruber på Finneid. Den tok om bord svovelkis og kobber som skulle til Gøteborg. Besetningen var på i alt 19 personer, og bestod foruten av kapteinen, av to styrmenn, to maskinister, seks fyrbøtere og seks matroser. I byssa var det kvinnelig stuert og kokk. I tillegg til mannskapet var det fire passasjerer om bord som skulle følge med på turen.
Etter opptegnelsene i almanakken for flo og fjære skulle det riktige tidspunkt for å passere Saltstraumen den dagen være omkring kl. 1900. Man var derfor nødt til å være ferdig med innlastingen og forlate Finneid senest kl. 1600 for å være ved Tuv til riktig tidspunkt, og slik ble det. På turen utover fjorden hadde de en mindre båt på slep. I dokumentene er denne båten betegnet å være en yacht. Dette slepet ble frigjort fra D/S Heros da denne kom ut mot Tuv. Straumen var da for utgående, og i signalmasten som den gang var plassert på Tuv hang det en kule. Dette var et fast signal til passerende båter om at "strømvakten" var til stede og at båten var observert. Strømvakten var den som vurderte forholdene i straumen for en eventuell passering. Når det ble ansett å være trygt å passere straumen ble nok en kule heist opp i masten og båter kunne da gå gjennom Saltstraumen.

Da D/S Heros kom ut mot straumen den dagen var foruten en matros ved roret også kaptein Larsson og los Davidsen på broen. På fordekket oppholdt førstestyrmann Børjeson seg. D/S Heros stoppet opp foran straumen i påvente av at den andre kulen skulle heises opp i signalmasten. Men "strømdraget" fikk tak i båten og førte den mot utløpet av Saltstraumen.

Det ble derfor signalisert halv fart akterover til maskinrommet, men maskinen greide ikke å holde båten mot straumen. Båten dreiv fortsatt utover mot strømmen samtidig som den også dreiv sidelengs babord mot Rundholmen. I et forsøk på å stoppe båtens ferd utover mot Saltenfjorden ble det signalisert full fart akterover til maskinrommet, men uten at dette syntes å være til noe hjelp. Da kapteinen og losen så at båten kunne komme til å gå på land på Rundholmen tok de sammen avgjørelsen om å forsøke å forsere Saltstraumen med full fart forover. Men båten lot seg ikke manøvrere, og ferden endte med sidelengs grunnstøting mot Rundholmen.. Det ble straks satt ut livbåt på styrbord side, men det viste seg at terrenget på Rundholmen var slik at de ved å legge en planke ut mellom båten og holmen så kunne de spasere direkte inn på land. Straks etter grunnstøtingen begynte båten å synke og etter ca 10 min gled den av holmen og gikk ned i dypet.

Sjøforklaring ble holdt i Bodø den 17.august 1905 og av rettsreferatet fra denne fremgår det følgende forklaring om hendelsen til forliset:

Ingen av skipspapirene ble reddet. Kapteinen fremla derfor en skriftlig fremstilling av hendelsesforløpet. Både losen, kapteinen og førstestyrmannen hevdet under sjøforklaringen at de alle tre tidligere hadde gått gjennom Saltstraumen med sterkere strømdrag enn hva som var til stede den dagen de grunnstøtte. Ingen av dem var "førstereisgutter" i Saltstraumen da uhellet inntraff. Losen hadde gått gjennom straumen ca 160 ganger, derav 14 ganger som los på D/S Heros. Kapteinen og styrmannen hadde begge gått gjennom straumen 49 ganger tidligere med denne båten. Dette skulle være den 50. turen. Maskinisten, Evald Persson var heller ikke noen skårunge i straumen. Dette skulle være den 46. passeringen hans gjennom Saltstraumen. Fra sin posisjon i maskinrommet merket han ikke at noe var unormalt. Først da kapteinen, etter å ha signalisert full fart forover i maskinen også ropte ned til han at han måtte slippe all steamen han hadde på maskinen skjønte han at noe var galt. Maskinisten mente det gikk flere minutter fra kapteinen ropte ned i maskinrommet til båten grunnstøtte mot Rundholmen. Det ble da signalisert stopp i maskinen. Da maskinisten forlot maskinrommet åpnet han sikkerhetsventilen for å redusere damptrykket på kjelen.

Ingen av de 23 personene om bord fikk reddet noe av sine eiendeler før båten gikk ned. Det eneste som var tilbake etter D/S Heros var tre livbåter, hvorav en av dem var ubrukelig, en livbøye og noen livbelter som fløt i sjøen. Etter at båten var gått ned inntraff det en eksplosjon om bord og det fløt opp noe kullstøv.

Vitnene som ble avhørt etter forliset hevdet alle som en, at båten da den forlot Finneid var i sjødyktig god stand. De hevdet også at slepet av yachten ikke hadde vært til hinder for manøvreringen av båten før forliset inntraff. Etter forliset hadde førstestyrmannen loddet dybden der båten var gått ned, og han mente at han hadde funnet den på 18-20 favners dyp. Kjentfolk på stedet mente derimot at dybden på det aktuelle sted måtte være 30-40 favner. Retten fastslo etter å ha hørt uttalelser fra båtens offiserer og losen om bord at det ikke var nødvendig å avhøre matrosen som sto til rors da forliset inntraff.
Etter hva retten hadde erfart fra Saltens Dampskibsseelskabs opplysninger så var kl 1900 det riktige klokkeslett for passering av Saltstraumen den angjeldende dag. Det sakkyndige medlem av retten, Fredrik Moe uttalte at i forbindelse med springflo kunne tidevannet variere en time før og etter det tidspunkt som var oppgitt i almanakken.

Dette hendte i den tiden da Norge var i ferd med å løsrive seg fra unionen med Sverige. Tett forut for forliset hadde det vært folkeavstemming i landet. Spørsmålet var om vi skulle løsrive oss fra unionen med Sverige og et massivt flertall hadde da stemt for løsriving fra svenskeveldet. Det var vel derfor naturlig at man etter forliset i lokalmiljøet her omkring snakket om at "Svensken gikk ned for den første kula".
Som nevnt innledningsvis forsøkte en Bodø-mann i midten av 60-årene å berge noe av lasten, men resultatet av dette forsøket er ikke kjent. I Rana Blad er det i mai 1968 i en artikkel nevnt at A/S Sulitjelma Grubers hovedkontor i Oslo har oppgitt D/S Heros last til å ha vært 10,5 tonn ren kobber og vel 2000 tonn stykk-kis.