"Tur på gamle tomter"

Elvarheim og torvmyrene i Daja.

av Kjell Lund Olsen

Elvarheim

       Allerede i 1893 hadde Sulitjelma Aktiebolag bygd et lite kraftverk i Balmielva i Fagerli. Dette kraftverket ble utvidet flere ganger opp gjennom årene. I tillegg ble det tatt ut mekanisk kraft fra turbiner i elva til «blåsemaskiner» (kompressorer) og kraft overført via remdrift til vaskeriet. Gjennom flere vintre ble turbinhjul og anlegg skadet av isgang i elva. For å bøte på dette besluttet verket å lage en demning oppe i elva, mellom Fagerli og Daja. Fra demninga skulle det sprenges en kort kanal og vannet fra Balmielva skulle ledes over i et nytt løp, øst for det naturlige løpet. Dette anlegget sto ferdig i 1906. I 1958 ble Daja kraftstasjon satt i drift, stasjonen i Fagerli ble lagt ned og demningen i Elvarheim kom ut av bruk. Men ennå i dag kan vi se restene av den gamle demninga, den sprengte kanalen og det kunstige elveløpet.

       Hvor navnet Elvarheim kommer fra vet vi ikke, men antakelig ble navnet først brukt om hytta / brakka som var oppført i dette området. Bygningen ble oppført av Sulitjelma Aktiebolag, enten i forbindelse med demning- og kanalarbeidene i 1906, eller i forbindelse med forsøk på industrielt uttak av torv i årene 1917-1920. Etter at torvdriften opphørte fikk private disponere brakka som hytte. Den ble senere solgt og til slutt revet og flyttet. I dag kan man se tuftene der hytta sto, like ved den tidligere leirduebanen i Daja.


Familien Kleven fikk disponere hytta. Når det var sommerferie
tok de geitene med og dro fra Sandnes og opp til Elvarheim.
Her er de ute på gressbakken foran hytta. 1937.

Torvproduksjon

       Til kopperproduksjonen i smeltehytta i Fagerli ble det brukt en gassdrevet flammeovn. Gassen ble framstilt fra kull og koks og det gikk med store mengder. Forbruket utgjorde en vesentlig del av driftsutgiftene i smeltehytta. For å få ned kostnadene startet ingeniør Westly rundt 1910 forsøk med elektrisk smelting.
       Under første verdenskrig (1914-1918) var Norge nøytralt, men fordi Norge solgte kopper og svovelkis til Tyskland stoppet England alt salg av kull hit. Dette resulterte i kullmangel i Sulitjelma og gode råd var dyre. Ingeniør Westly fortsatte eksperimentene og de elektriske forsøksovnene ble satt i ordinær drift. Men fortsatt trengte man store mengder kull og koks i produksjonen. Også boligene i Sulitjelma var for en stor del oppvarmet med kull eller koks.
       Som kriseløsning besluttet verket å satse på torvdrift, og torva skulle erstatte fossilt brendsel i smeltehytta. Ansvaret for torvdriften fikk skogvokteren, Christian Ihlen. Flere ansatte ble sendt til svenske og norske «torvskoler». Skogvokter Ihlen og ingeniør Arne Forfang gikk på den svenske stats torvskole i Markaryd i 1917. Samme år kjøpte bedriften inn to elektriske torvmaskiner og installerte dem på hver sin myr i Daja. Produksjon av brenntorv kunne starte opp. Torvbrikettene ble tørket utendørs. I 1919 gikk produksjonen godt, det ble produsert 20.000 torvbriketter per dag i gjennomsnitt. Men sommeren var kald og fuktig og det ble vanskelig å tørke torva.


Torvdrift på "Nertorvmyra", Daja

       I 1919 ble smeltehytta i Fagerli lagt ned. Sommeren 1920 ble siste driftsår for torvproduksjonen. Til sammen hadde det i årene 1917-1920 blitt levert 4.856 tonn maskintorv fra myrene i Daja. I dag er myrene gjengrodd av skog, mens maskiner og utstyr står slik det ble forlatt for over 80 år siden, bare tært av tidens tann.

       For å kunne krysse Balmielva ble det oppført en taubane ved Elvarheim. Her er en gruppe damer og menn fra Sulis på søndagsutflukt til Elvarheim. Men ikke alle minner fra området er like lyse og fagre.
       Den 30. juli 1944 skjedde det en tragisk ulykke ved denne taubanen. Den 52 år gamle Arentine Skaugvold var på vei hjem fra en liten tur til hytta. Hva som skjedde vet ingen, men man antar at da hun hadde dratt over elva med taubanen og da hun skulle gå i land skled hun og falt i elva og druknet.

Skytebanen i Daja

       Sulitjelma skytterlag hadde opprinnelig sin skytebane på sørsiden av Langvatnet, ved Granhei / Tangenhammar’n. Etter et uhell der rekorsetter hadde skadet draglinen på linbanen fra Jakobsbakken, ble skytebanen stengt i 1959. I 1964 begynte skytterlaget arbeidet med å anlegge en ny skytebane i Daja. Denne sto ferdig og ble tatt i bruk i 1967.

       Da det skulle lages vei fram til den nye skytebanen måtte man lage bru over Balmielva. På Sjønstå sto det hensatt en kupevogn, og det er understellet fra denne som ble satt over elvløpet og brukt som brobjelker.
       Kupeen var bygd i 1901 og hadde gått i trafikk på Vestfoldbanen. I 1950 kjøpte Sulitjelma gruber materiell fra denne banen, deriblant denne kupeen. Vogna gikk på Sulitjelmabanen fram til 1956 og ble deretter hensatt på Sjønstå som losjivogn. I dag er altså det 103 år gamle vognunderstellet brobjelker over Balmielva.


© Sulitjelma historielag