"Tur på gamle tomter"

Såkigruva og Beritgammen.

av Kjell Lund Olsen

Samer ved Beritelva ca 1920.

Såki
     De fleste navn på elver og vatn, fjell og daler i Sulitjelmaområdet er samisk, eller en oversettelse av det opprinnelig samiske navnet. Såki er samisk og betyr bjørk. I 1743 ble navnet skrevet Saakie-Jaur.
     Arkeologiske funn viser at samene har holdt til i Sulitjelmaområdet i uminnelige tider. De eldste skriftlige kilder er fra 1500-tallet. De forteller om samer som brukte området til sommerbeite for rein. Familien Semmi hadde på 1600-tallet papirer fra den danske kongen, som bekreftet at Skoddefjellet var deres beiteland. Etterkommerne drev reindrift i grensområdet gjennom generasjoner, helt opp til våre dager. Midt på 1700-tallet kan det anslås at 40-50 personer holdt til i Sulitjelmaområdet om sommeren.
Samene var nomadiserende. Det vil si at de flyttet rundt innenfor et nøye avgrenset område og fulgte reinens behov for nye beitemarker. Alle bodde i telt. Året rundt. De samiske teltene var av to typer; den primitive, skogssamiske lavvoen og den mer elegante fjellsamiske kåten (pitesamisk; gåhte). Samene i Sulisområdet bodde i kåter.
Samene hadde fra tid til annen behov for kontakt med storsamfunnet, det kunne være legebesøk ved sykdom eller en tur til handelsmannen for å bytte til seg kaffe eller andre "nødvendige" varer. Da gruvedriften startet lå stedet Sulitjelma gunstig til for slik kontakt. Like før 1920 bygde derfor Mavas-samene to gammer ved Beritelva, en stor og en mindre. Det var praktisk å ha en slik tilholdssted ved turer til og fra Sulitjelma. Den store gammen er falt helt sammen, men den lille står fortsatt.

Samer ved sykehuset i Furulund ca 1920.

Såkigruva
     De første undersøkelsene på Jakobsbakken og i Anna ble påbegynt i 1890. Undersøkelsene på Sagmo i 1897. I 1903 og i de nærmeste årene drev verket undersøkelser i Såki og anla en stoll her. I forbindelse med dette ble en torvbrakke bygd nede ved Såki-vatnet, for å huse arbeiderne.
     I 1906 ble det drevet inn ytterligere en stoll, 200 meter sør for den opprinnelige. Denne fikk navnet Såki II. Gruvedriften i Såki fikk aldri noe stort omfang og stollene her ble forlatt etter få år.
     Diamantboring i området i 1913-1914 påviste en forekomst 1 900 meter sør for Berit-elva. Det skal ha vært en borkrone med diamantskjær som satte seg fast i borehullet under boring. Diamantkrona ble tapt, men etter det fikk stedet navnet Diamanten. I 1915 ble det drevet en synk på 18 meter her.

Engelsen-høgda
     Alfred Engelsen fikk i 1928 festekontrakt med verket og dermed tillatelse til å oppføre en hytte på en høgde ved Såkivatnet. Den gamle hytta står fortsatt og er fremdeles i familiens eie. Siden hytta ble bygd fikk området navnet Engelsenhøgda.
Ved inngangen til 1940 hadde verket inngått 173 festekontrakter for hytter i Sulitjelma, 15 av disse lå i Såki;

• 1924 William Moljord (Wiggo Johansen)
• 1925 Joakim Norum (Henning Harsvik)
• 1925 Johan Klette (Tove Klette)
• 1925 Halstein Moan (Andreas Spjelkavik)
• 1926 Laurits Sandbakk (Arne Kristian Mathisen)
• 1926 Gunnar Johansen (Per Gunnar Johansen)
• 1926 Johan Ramskjell (Jonna Ramskjell)
• 1926 Petter Marken (Inga Lunde)
• 1928 Alfred Engelsen (Borgny Sandnes)
• 1929 Martin Olsen (Elin Olsen)
• 1929 Einar Gideonsen (Moen) (Nils Kristian Moen)
• 1936 Søren Bjørnmyr (Bjørn Stormo)
• 1936 Olav Øren (Knut Trygve Jakobsen)
• 1938 Martin Blyseth (Robert Helgesen)
• 1939 Torbjørn Paulsen (Anita Knoph)
  I tillegg til dette hadde noen, blant annet Hagen Benjaminsen (Ronald Fredriksen), bygd hytte utenfor verkets konsesjonsområde.
  
  

Bygging av bru over Balvasselva ved Såki 1949.

Skogsdrift
     Dagens vei til Jakobsbakken ble ferdig i 1936. Like etter bygde idrettslaget Malm vei fra denne og inn til den nye skihytta, som laget hadde oppført i 1934.
Under krigen var det energiknapphet og det ble satset på en storstilt skogshugst. Blant annet skulle skogen innover langs Såki og Balvasselva avvirkes. I den forbindelse ble veien videre innover fra Skihytta bygd i etapper. I 1942 var denne ført fram til Såki og i 1943 ble den gruset.

Diverse