Historie og tanker omkring
Sulitjelma arbeiderorganisasjon 1907
tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund

Av Andreas Spjelkavik

For å få kontroll med den enkelte ansatte på de forskjellige arbeidssteder ble det ved årsskiftet 1906-07 forsøkt innført et kontrollsystem for arbeiderne ved gruveselskapet. "Kontrollen" var å motta en pæreformet blystøpt nummerplate fra arbeidslederen til å henge rundt halsen ved arbeiderstidens begynnelse, for så ved arbeidets slutt, levere platen tilbake til arbeidersleder. Merket ble straks av de ansatte døpt "Slavemerke". I første forsøk mislykket gruveselskapet. "Alle ansatte nektet å ta i mot merket". Det vakte enorm indignasjon da ordningen senere ble forsøkt innført med tvang i Charlotte gruve. Alle de ca 120 ansatte i Charlotte gruve nektet å ta i mot merket med det til følge at samtlige av de ansatte fikk sparken. Innføringen av dette kontrollsystemet, med den påfølgende masseoppsigelsen av ansatte i Charlotte gruve skapte en massiv opposisjon mot bedriften og dens ledelse. Som resultat av denne konflikten kom møtet på Sandnes i stand, søndag, den 13.januar 1907. Merket fra 1907 målte ca 6.5 x 5.4 cm og det veide om lag 170 g.

           I januar 1907 begynte et nytt kapittel i historien om arbeiderne ved Sulitjelma Aktibolags Gruber. På et massemøte, avholdt under åpen himmel på Sandnes, den 13. januar besluttet de frammøtte å stifte fagforeninger og slutte seg til Norsk Arbeidsmandsforbund, det største fagforbundet den gang innenfor Arbeidernes faglige Landsorganisasjon. I løpet av de nærmeste dagene etter det nevnte møtet dannet arbeiderne fagforeninger ved de fleste av gruveselskapets arbeidssteder. På anmodning fra den, på det nevnte massemøtet utpekte arbeidskomité, sendte Norsk Arbeidsmandsforbund en av sine agitatorer til Sulitjelma for å bistå ved konstitueringen av - og det innledende arbeidet for de nye fagforeningene. Den mannen som forbundet sendte til Sulitjelma var den viden kjente agitatoren, Hans Berntsen.
           Mange år tidligere, i 1897 hadde Berntsen, den 26. januar ankommet til Sulitjelma for å agitere for dannelse av fagforeninger blant de ansatte. Men organiserte arbeidere ble den gang ikke tolerert av bergverket og da hans virke på stedet ble "kjent av bergverket" ble han, som også andre tidligere hadde blitt, bortvist fra Sulitjelma av selskapets ledelse og måtte forlate stedet etter to dagers virke. Under besøket den gang hadde han hatt "losji" hos en arbeiderfamilie som han kjente fra tidligere av. Det var svensken Olof Wenström som da var direktør ved bergverket.
           Da Berntsen nå kom tilbake til Sulitjelma, forøvrig på dagen 10 år senere, oppsøkte han blant annet også underdirektør Holmsen, som nå overfor Berntsen anerkjente arbeidernes rett til å organisere seg. I møteprotokollen for Arbeidsmandsforbundets forretningsutvalg for 20. februar 1907 står følgende: "En skrivelse fra H. Berntsen referedes hvori oplystes at møder tillades afholdt i Sulitjelmaselskabets huse og barakker, samt at han have hatt en samtale med direktør Holmsen der sagde at Berntsen måtte opholde sig til han var færdig, da han var sikker om at han ikke hidsede arbeiderne til at begå overgreb". Tidlig i februar sendte Berntsen telegram til avisen "Ny tid" og meldte bl.a. at organisasjonsretten nå var anerkjent og at "der hersker stor begeistring blant arbeiderne". Han hadde da holdt 14 møter på stedet.
           Da Berntsen ankom Sulitjelma denne gang var det alt dannet 10 fagforeninger, eller avdelinger på stedet med valgte styrer og noe senere på ettervinteren ble det dannet ytterligere tre. Alle de tretten avdelingene ble tilsluttet Norsk Arbeidsmandsforbund. Hver avdeling var en selvstendig enhet. Etter forslag fra Berntsen knyttet alle avdelingene seg til en større felles enhet som så fikk navnet "SULITJELMA ARBEIDERORGANISATION". Denne sammenslutningen skulle, også etter forslag fra Berntsen, ledes av et arbeidsutvalg som fikk navnet "DET STEDLIGE STYRE". Det Stedlige Styret skulle bestå av alle avdelingers formenn samt i tillegg ett medlem fra de enkelte av avdelinger, i alt etter hvert 26 personer.
           Det Stedlige Styrets første møte ble avholdt 3. februar og som formann ble valgt O. K. Sundt (Ole Kristoffersen) fra Giken Grubearbeiderforening. Øvrige valg ble nestformann Helmer Olsen, Furulund Afdeling, kasserer Karolius Storjord, Sandnes Afdeling og sekretær Oluf Olsen, Charlotte Gruvearbeiderforening.
           Ved å gå gjennom "Arbeidsmanden" tilhørende Norsk Arbeidsmandsforbund for året 1907 er jeg kommet frem til følgende hva angår antall avdelinger og ledere innenfor gruveselskapets virkeområde:

Avd. nr 219: Furulund Afdeling, Sulitjelma.
Form: Helmer Olsen, Furulund.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 220: Furuhaugen Gruvearbeiderforening.
Form: Peder O. Moan. Furuhaugen.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 221: Sandnes Afdeling, Sulitjelma.
Form: Karulius Storjord, Sandnes.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 222: Fagerli Afdeling, Sulitjelma.
Form: Edvard Hofseth, Fagerli.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 223: Charlotte Grubearbeiderforening.
Form: Oluf Olsen Gildeskål, Charlotte.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 224: Jakobsbakken Afdeling, Sulitjelma.
Form: A. Ankjel Fauske, Jakobsbakken.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 225: Hankebakken afdeling, Sulitjelma.
Form: Eilert Karoliussen, Hankebakken.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 226: Giken Grubearbeiderforening, Sulitjelma.
Form. O. Sundt, Giken
Registrert februar 1907.

Avd. nr 227: Sagmo Afdeling, Sulitjelma.
Form. H. Hansen, Sagmo.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 228: Ny - Sulitjelma Afdeling, Sulitjelma.
Form. Karl Wikberg, Sulitjelma.
Registrert februar 1907

Avd. Nr 240: Losse og lastearbeidernes forening, Finneidet.
Form. Jakob Kleven, Finneidet.
Registrert februar 1907.

Avd. nr 123: Sjønstå Arbeidsmandsforening, Sjønstå.
Form. Kristian Næsje, Sjønstå.
Registrert april 1907.

Avd. nr125: Hellarmo Arbeiderforening, Hellarmo.
Form. Johan Kristensen, Hellarmo.
Registrert april 1907.

           De ti først nevnte avdelingene ble stiftet umiddelbart etter 13. januar 1907. Dette som følge av det "friluftsmøte", som ble avholdt på Sandnes den nevnte dato. Man kan vel kanskje si at de avdelingene allerede var født da Berntsen ankom Sulitjelma. I forbundet fikk de tildelt avdelingsnumrene f.o.m. 219 t.o.m. 228. Så langt er det greit.
           Vi ser at det ble stiftet avdelinger både på Hankebakken og ved Ny-Sulitjelma etter møtet den 13. januar 1907. Begge er registrert i forbundet i februar 1907 med avdelingsnummer henholdsvis nr 225 og nr 228. Men i dag finnes det en fane som har tilhørt Hankens Grubearbeiderforening, avd 228, stiftet den 7. januar 1907. Trolig betyr det at man der oppe på høyfjellet da arbeidet i gruven Hankabakken ble midlertidig nedlagt i 1910 også la ned Hankebakken Afdeling, avd 225. Det spørsmålet har jeg ikke svar på. Ny-Sulitjelma grube var på den tiden den antatt rikeste forekomsten ved bergverket og lå bare noen få hundre meter fra Hankabakken, Det er derfor trolig at arbeiderne fra den nedlagte gruven da ble overflyttet til Ny-Sulitjelma Grube. Dermed var bare en gruve i drift der oppe på høyfjellet og en avdeling som ivaretok de ansattes interesser. Det kan være på den tiden at Ny-Sulitjelma Afdeling, avd. 228 endret navnet til Hankens Grubearbeiderforening, avd 228.
           Så er det stiftelsesdatoen som på avdelingens fane er satt til 7. Januar 1907, 6 dager før møtet på Sandnes. Betyr det at de der oppe på høyfjellet faktisk var ute en uke før de andre ved gruveselskapet, eller er det en feil som er begått av den som laget fanen? Og om det er feil dato på fanen, hvorfor er den i ettertid ikke rettet? Jeg vil tro at denne fanen var fremme og i bruk når de øvrige fanene var i bruk. De var et redelig folkeslag de gamle så jeg vil tro at datoen på fanen høyst sannsynlig er riktig. Men i dag 100 år etter er det nok ganske umulig å finne dokumentasjon på riktigheten av dette. Til det har det kanskje gått for mange år og blitt brent for mye papir. Noen år senere ble driften på Hanken tatt opp igjen, men det er en annen historie.
           Foreningen på Finneid kom i tillegg til de øvrige i tidspunktet mellom 17. februar og 3. mars. Denne foreningen var det Hans Berntsen som fikk stiftet. I følge åreberetningen fra den gang, utgitt senere som særtrykk av Sulitjelma faglige samorganisasjon ble foreningene på Hellarmo og Sjønstå trolig stiftet i tiden mellom 14. og 21. april av Martin Tranmæl og O.K. Sundt. Med unntak fra foreningene på Hellarmo og Sjønstå ble de øvrige foreningene tilmeldt Norsk Arbeidsmandsforbund fra 1. februar 1907. De to sist nevnte ble tilmeldt forbundet fra 1. april 1907. At de tre siste avdelingene ble stiftet først etter at Berntsen og Tranmæl kom til stedet betyr det at det ikke var ansatte fra de nevnte arbeidsplassene med på fellesmøte den 13. januar? Vi vil aldri få rede på hvor mange som deltok på Sandnes den vinterdagen.
           Vi vet at det den gang var flere ansatte ved bedriften i den lyse årstiden enn det var på svarte vinteren. Jeg har aldri sett noen oversikt for antall ansatte i januar 1907, men jeg vet at gjennomsnittlig antall ansatte for året 1907 var totalt 1702 personer. "Ovenfor Hellarmo" var det gjennomsnittlige tallet for ansatte 1536 personer. Dersom man reduserer dette tallet for færre ansatte i vintersesongen, funksjonærer og "hjemmesittere" så spørs det om det var så mange som deltok på møtet som det i dag blir hevdet. Var tallet over eller under 1000 fremmøtte? Flisespikeri, ja vel. Men i historisk sammenheng er det viktig å kjenne sannheten, men hva resultatet etter møtet resulterte i, det kjenner vi og det er vel det aller viktigste for oss alle.
           Organisasjonens første oppgave etter dannelsen var å få gjennomført tarifforhandling med bedriften for sine medlemmer. Selv om at det ikke hadde vært noen arbeiderorganisasjon i Sulitjelma tidligere, så var ikke alle arbeiderne ukjent med arbeiderorganisasjon og fagforeningsarbeid. I medlemsprotokollen for avd 228 Ny-Sulitjelma Afdeling står det at Jon Holden var "overført direkte". At dette betyr overført fra direkte medlemskap i Arbeidsmandsforbundet bekreftes i legitimasjonsprotokollen. Av den går det frem at Holden hadde vært direkte medlem i Arbeidsmandsforbundet fra 1. oktober 1904. Holden hadde sikkert gjort seg bemerket blant sine arbeidskammerater, for han ble senere valgt som ett av medlemmene i organisasjonens forhandlingskommite. Fra Legimitasjonsprotokollen fra Giken Gruvearbeiderforening ser vi at Ole Kristoffersen Sundt hadde vært medlem av Arbeidsmandsforbundet fra 14. januar 1900. Det var nok også mange andre som hadde fartstid fra fagorganisasjonen.
           Vi vet at da Hans Berntsen var i Sulitjelma første gang i 1897 oppsøkte han sin yngre bror Peder, som den gang arbeidet i Charlotte gruve. Han var vel heller ikke ukjent med arbeid innenfor fagorganisasjonen. Senere flyttet Peder Berntsen til Sagmo gruve og da O.K. Sundt forlot Sulitjelma i 1911 så var det Peder Berntsen som ble valgt til ny leder for Sulitjelma Arbeiderorganisasjon.
           Etter harde forhandlinger gjennomført av den lokale forhandlingskomiteen ble tariffen undertegnet av begge parter den 21. juni 1907. Dermed var det vanskelige og ansvarsfulle arbeidet som var pålagt forhandlingskomiteen avsluttet. En tariff som på den tid var å anse som en av de beste som var gjennomført i landet ble opprettet i Sulitjelma.
           At arbeiderne ved en av landets største arbeidsplasser organiserte seg og forhandlet om overenskomst med det mektige gruveselskapet, vakte oppsikt blant arbeidere, arbeidsgivere og i pressen over det ganske land. Også sentralt i Norsk Arbeidsmandsforbund ble forhandlingsresultatet sett på med forundring. Til det 18. møtet den 7. juli 1907 i Det stedlige styre var det kommet et telegram til de organiserte arbeiderne i Sulitjelma med følgende tekst som ble lest opp på møtet. "Gratulerer med utfaldet av konflikten, hils kameraterne. Rich. Hansen".
           Det bør vel nevnes at Karolius Storjord på denne tiden var i ferd med å flytte til Finneid. Som ny kasserer ble Jørgen Ingebrigtsen valgt på møtet den 24. mars 1907. Året etter, den 8. mars ble Hans Trondsen valgt til sekretær etter Oluf Olsen, som da hadde forlatt Sulitjelma.
           Men midt oppe i denne brytningstiden i 1907 glemte de ikke den nært forestående 1. mai, Arbeidernes festdag, og den planla de å markere på behørig vis. Da skulle de gå i demonstrasjonstog under sitt merke slik som andre arbeiderne hadde til vane. Det skulle de også gjøre i Sulitjelma. Til det trengte de et samlingsmerke og på møte den 17. mars 1907 gjorde styret vedtak om å anskaffe en fane til 1. mai som de kunne samles bak. Et forslag om at fanen skulle være av rød farge og koste ca 400 kr., med inskripsjonen: "Sulitjelma arbeiderforening stiftet 13de januar 1907" og med arbeidernes symbol i bunnen, ble vedtatt. Formannen Sundt, som da var i ferd med å reise til Kristiania, ble pålagt å ordne alt med hensyn til fanen etter beste skjønn. Men fanen måtte være ferdig til 1. mai. Fellesfanen ble også drøftet på det 7. styremøte den 7. april. Fra Sundt, som da var i Kristiania var det kommet melding om at man måtte være forberedt på å måtte betale kr. 200 i forskudd på fanen. Det ble derfor besluttet å utligne 30 øre på hvert medlem for å dekke dette beløpet.

Om fanen som ble bestilt til 1. mai 1907 eksisterer i dag vet jeg ikke. Men i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek finnes det bilder av den. Med tillatelse derfra vises front og bakside av dette samlingsmerket.

Men fanen kom ikke frem til 1.mai og derfor måtte 1. mai komiteen, lokalt få laget "en nødløsning" som de kunne samles bak.
           Den maidagen i 1907, den første som ble feiret i Sulitjelma, ble en storartet begivenhet. Det fortelles at toget som startet i Fagerli talte omkring 1600 mann (mennesker). Musikken som var innleid fra Fauske gikk i spissen for toget og etter dem kom arbeiderne under sitt fellesmerke. I Furulund oppløstes toget og Martin Tranmæl holdt et glimrende foredrag om 1. mai dagens betydning for arbeiderne. Etterpå var det fest i Festivitetslokalet. Senere ble det bemerket at ikke en beruset person var registrert under festlighetene.
           Peder Misvær har i ettertid fortalt at Petter Forsgren laget det merket de gikk bakom i det første demonstrasjonstoget i 1907. På et brunrødt tøy hadde Forsgren, med lys farge, malt inskripsjonen:

8 TIMERS ARBEID
8 TIMERS HVILE
8 TIMERS FRIHET

Misvær forteller videre at dette tøyet var så stort som en "enkelt filt" som ble båret mellom to stenger.
           Fra annet hold fortelles det at da toget kom til Losjelokalet ble det gjort et opphold hvor Asbjørn Aarthun framførte en appell før demonstrasjonstoget satte seg i bevegelse igjen. Da toget kom til Furulund gikk man opp og forbi Festiviteten og stoppet der dagens kommunale vei har et veidele opp til husene på Sykehushammeren. Der, på en kasse holdt Tranmæl sin tale ute i fri luft til alle folkene som flokket seg rundt han.

Da fellesfanen ankom til Sulitjelma sommeren 1907 kom også en del faner til andre avdelinger som hadde bestilt egne faner. Dette kan kanskje være fra 1. mai 1908 og bildet er fra Fagerli. De fremste karene står på "brua" som gikk over det vi benevner som "Labbisbekken".

Etterskrift

           I mitt voksne liv, som jeg regner fra først i 1950-årene har jeg ofte hørt om møte på Langvannsisen i 1907. Jeg har også hørt om et varierende antall mennesker som deltok, både på møtet den 13. januar og i det første demonstrasjonstoget, 1. mai 1907. Men nå er jeg i stor tvil om møtet virkelig ble avholdt på isen eller om det er en myte som er laget i senere år. Tvilen er blitt sterkere etter hvert som jeg er kommet over uttalelser gitt av enkelte av de som deltok på møtet. Det er uttalelser som:

P.G.: "Det var først i januar vi møttes på Langvannsøra. Været var fint. Sola skinte opp i bakkeskråningene. Mye folk var samlet. De kom fra alle arbeidsplasser. Det var en svenske - navnet husker jeg ikke - som var først oppe på kassen og sa noen ord. Mannen, som hadde klippet skjegg, ledet møtet."
(NB! P.G. har rett i sin uttalelse om været. Gruveselskapet har i alle år notert dagens vær slik det var i Furulund. Notatene finnes fortsatt. Det hadde snødd litt om natten, men om dagen, den 13. januar 1907 var det stille, klart vær med sol og 4-5 grader minus.)

O. L.: "Dagen før det berømmelige møte på Sandnesøra i 1907 fikk vi beskjed om å møte kl. 2 på Øra." Og videre forteller han: "En port, tillaget av ski, ble reist opp, og alle som ønsket å organisere seg gikk gjennom den."

K.M. " Mener å huske Berg, Sundt, Uddenberg og Jonas Nilsen." - "Mannjevnt møtte karene på Langvannsisen den 13. januar til stiftelse av fagforening."

P.M.: Han forteller - "Omtrent der hvor verkstedet på Sandnes ligger, møttes de."

J.S.: "Vi fikk dagen før møtet forhåndsvarsel om å møte på Øyra."

P.S.: "Det var snakket mann og mann i mellom om å la oss organisere, men det ble ikke noe av før møtet på Langvannsisen."

H.H.: Forteller at han var med på isen den historiske januar - dagen 1907.

G.S.: Forteller at også han var med på Langvannsisen den berømte 13. januar 1907, og sier at han syntes Peder Berntsen var den som sa de klokeste ordene.

H.T. Han forteller i sine memoarer, skrevet i mai 1951, side 36 at møtet var sammenkalt til å være på Sandnesøra nedenfor vaskeriet på Sandnes. Han forteller at folkene "tok oppstilling på Sandnesøyra og på langvassisen utenfor øyra". Og han forteller også at en av de fremmøtte foreslo at de som ønsket å organisere seg skulle ta et skritt til venstre. Han nevner at det ble gjennomført ett skritts forflytning til venstre, som en form for avstemming over et fremtidig ønske som de fremmøtte hadde. Han forteller videre at en av de fremmøtte ropte ut at svikerne skulle haes opp i en malstrøm av smeltet bly, men da var det strake en annen som ville ha svikerne i smeltet kobber for det hadde de jo på tilgang til på stedet.
H.T. presiserer at han ikke var i Sulitjelma på denne tiden, men han skriver at han ble fortalt om hendelsene senere av andre da han som sekretær i det stedlige styret skulle skrive beretningen om fagorganisasjonens første år i Sulitjelma. Han nevner også at det på den tiden var ca 1800 arbeidstakere i Sulitjelma. (Dette skrev han i sitt 81. år og 44 år etter møtet. Da han skrev beretningen i 1908, året etter hendelsen nevnte han ikke dette.)
           Som man kan se så forteller noen at de var ute på isen mens andre igjen var på øyra og H.T. forteller at de var "både her og både der", som det står i ei vise fra vår tid. Hva som er riktig vil vi vel aldri få det eksakte svar på. Det mest interessante å fortelle om, i denne sammenheng er vel at møtet ble avholdt ute på den store isen.
           Hvor de nå enn var der på Sandnes i det store møtelokalet, med himmelen som tak og fjellene som vegger, så var det ikke noe langt møte. De som hadde ordet, blir det fortalt var svensken Uddenberg, Jonas Nilsen, Helmer Olsen og Halvor Storhaug. Andre mener å huske at O. K. Sundt og Peder Berntsen sa noen ord. Det hele tok omtrent en time. Da var det avgjort at fagorganisasjonen skulle ha sitt innpass i Sulitjelma, koste hva det ville og det ble dannet en arbeidskomité til å iverksette det hele. En av de som var til stede den dagen, A.M. har siden fortalt at - "Alle gikk rolig tilbake til sine hjem, og jeg kan forsikre at vi unge, og jeg tror de eldre med, gikk med løftet hode og jublende sinn som man allerede hadde vunnet seieren."
           Men det finnes et oversiktsbilde av industriområdet og øyra på Sandnes fra tiden omkring 1919. Fotografiet må være tatt fra ovenfra og viser området hvor møtet ble avholdt klart og tydelig. Dersom man ser bort fra de bygninger på dette bilde som vi vet ikke var bygget i 1907 så får man et stort område uten bygninger på Sandnes. Fra bildet vil jeg fjerne mudderapparatet og den oppbygde trallebanen inn til Elmorevaskeriet. Elmorevaskeriet var heller ikke der, men det sto et langt mindre hus på tomta i 1907. Så må vi se bort fra Kissiloen, Møllehuset og det Mekaniske verkstedet. Så må vi ta bort alt som tilhører jernbanen slik som lokstallen, stasjonen, brua og fyllingen som jernbanesporet var anlagt på. Da sitter man tilbake med ei flat "elveøyr" med et flateinnhold som tilsvarer minst et titalls fotballbaner.

Oversiktsbilde av industriområdet på Sandnes, nevnt i artikkelen.

           Så er det fremkommeligheten. Ser man bort fra ferdsel over isen så var det et knutepunkt for veiene ved brua over Giken elv som på bildet er skjult bak Storbrakka. Der møttes veiene fra Bursi - Furulund - Charlotte og veien fra Sandneshaugen - Giken - Hankabakken / Ny-Sulitjelma med veien fra Fagerli. Deltakerne i dette møtet fra sydgruvene kom nok over isen og måtte nok gå av isen og opp til stedet der de andre var samlet.
           Jeg tror at Peder Misværs utsagn om hvor møtet ble avholdt kan være det mest sannsynlige. Om andre har et annet argument om isen, så er jeg lydhør.